To Alfie, melodi: hallelujah
Africa was the land in sight,
we entered a 20 hours flight.
A jet lag in the city, Hallelujah!
We arrived at drifters this was it,
what the hell did we commit?
Ahead of us, this group, this guide these countries.
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
Norway, Aussi, Germany, Finland, Ireland, a funny Kiwi, the strawberry blonde from Africa was Alfie.
3 birdlovers, 2 birthdaygirls,
a photographer with amazing curls,
5 viqueens and our dearest Old Mc. Donald!
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
In front of us, a bushman guide,
leading us through the African wild,
a truck was nonstop bumping, Hallelujah!
He showed us all things worth to see,
the culture, nature, wild as he!
You told us Africa was not for pussies.
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
Sleeping in tents and under the stars,
Canoeing on rivers and dancing on bars,
Shooting some pool, damn you kicked some asses.
We got pretty drunk, it got pretty late,
But you weren’t any better mate:
You woke up wasted, thank you God for coffee!
Ref:
Our chef Alfred, teacher Alfred, our leader, but most of all our friend.
Tumbling in desert, playing on rocks,
Jumping of cliffs, walking in crocks.
We were lost in time and missed the “leopard”.
We saw the other 4 up close,
The elephant started swinging his nose,
But Alfie took control, you are my hero!
Last ref:
Our best Alfred, dearest Alfred, our leader, but most of all our friend.
The safari is sadly ending today,
The 24 days just flew away.
Your knowledge, effort, smiling made it perfect.
It’s your turn now to visit us,
It would be awesome just because,
There are so many things we wanna show you:
Flaambanen,
Rallarveien,
Galdhoepiggen,
Alfie, goooo for it!
torsdag 20. mai 2010
Sangen vi skrev til guiden vaar i Afrika!
Afrika!
Afrika!
Vi ankom Cape Town etter en 20 timers flyreise fra Sydney, og satte kursen mot Kimberly hotell som vi I hui og hast hadde booket online ved mellomlanding I Johannesburg. Her skulle vi tilbringe de kommende nettene foer den etterlengtede safarituren rundt I afrika skulle begynne. Vi hadde ingen forventinger til stedet, det eneste vi visste var at det var billig og sentralt. Klokken var 10 paa kvelden da vi ankom Kimberly med all baggasjen paa ryggen, vi noelte da vi sto utenfor doren. Det var neammelig hoey musikk og lyd fra mange festene mennesker paa innsiden. Var det her vi skulle sove? Hostellets resepsjon viste seg aa vaere en stappfull bar med en rar blanding mennesker, som vi maatte maake oss gjennom og fram til bardisken, for aa sjekke inn. Joda, her skulle vi sove, vi matte bare komme oss inn paa bakrommet, og klatre fire falleferdige trapper foer vi fant rommene vaare. Her var det flere overraskelser. Sigrid og Iselin sitt rom besto av en seng, do, dusj og vask I samme rom, og uten skillevegg. Doen var bokstavelig talt nattbordet. Ingen grunn til aa vaere sjenerte! Men man kan ikke klage, stedet var sentralt, billig, og menyen var god. Neste dag, byttet vi rom og valgte aa bo der de foelgende nettene. I Cape town fikk vi sett Green marked squere, et marked fullt av afrikanske suvernier, og long street som er hoved shopping gaten. Vi tok ogsaa fergen ut til Robben Island, og fikk en guidet tur rundt paa oeyen. Dag tre, sjekket vi ut av Kimberly og dro til Drifters inn, hvor vi skulle moete resten av gruppen. Vi fikk bakoversveis da vi smugtittet paa listen over paameldte. Tilsammen var vi 13 stk som skulle paa tur, 7 var over 45 aar, en norsk jente paa 27, og en finsk jente paa 32. Ikke helt aldersgruppen vi hadde regnet med, vi kunne jo tatt med dere, mamma og pappa. Vi dro ut og spiste middag, og heller ikke guiden Alfred gjorde et godt foersteinntrykk. Han slo ann uforstaaelige toerrvitser, og Sigrid som satt ved siden han, visste ikke helt hvordn hun skulle respondere paa alle rariteter som kom fra sidemann. Men av alle foersteinntrykkene vi hadde, er det vaar kjeare Alfie-boy som har vist seg aa vaere den mest positive overraskelsen. Det finnes aldri et problem for han, og alt vi spoer om, har han enten en loesning paa, eller saa finner han en. Hans personlige motto er ‘hakuna matata’ og om vi spoer om lov til noe, svarer han alltid ‘go for it!’ Han er en bondegutt fra ingenmannsland vest for Johannesburg, med hele 46 innbyggere. Han ser lite afrikansk ut, med sine lysebla oyne, fregner og sine oransje lokker (med en nyklippet Mohawk)! Og en mer kunnskapsrik guide kunne vi neppe faatt. Dere faar hoere mer om Alfie senere..
Dag en, besokte vi en vingaard I Stellenbosch hvor vin og ostesmaking sto paa menyen. Vi som er uerfarene vinsmakere fant dette veldig interessant. Og ivrigheten kan man ikke klage paa. Vi smakte I vei, krysset av paa vinkartet og det endte med at vi kjopte med oss 6 vinflasker som vi koste oss med, videre paa turen. Shiraz, Pinotage og Savingon Blanc var desidert favorittene. Paa veien tilbake til Drifters I Cape Town stoppet vi innom en liten landsby hvor man kunne shoppe litt afrikanske suvernirer, og vi fikk sett et typisk afrikansk bryllupsfoelge lage leven I gaten da de tutende kjoerte forbi. Vi kom tilbake til hotellet, og etter en dusj og litt pynting var vi klare til middag. Resten av gruppen hadde forsaavidt ikke skiftet etter dagens aktiviteter, men som vi alltid sier: heller overpyntet enn underpyntet. Sushi og norsk laks sto paa menyen, og vi koste oss gjennom forett, hovedrett og dessert.
Dag to sto vi opp tidlig og sto klare ved foten av Table Mountain foer kl 9. To timer og mye vann senere var vi paa toppen, tok noen kjappe bilder foer vi maatte skynde oss ned igjen for aa rekke aa vaere nede innen de tre timene vi var gitt, var gaatt. Veldig fin tur med en helt fantastisk utsikt fra toppen. Da vi fant igjen trucken og gruppen vaar paa bunnen, bar turen videre til Cape Point, Afrikas soerligste punkt, og Cape the good hope. Her saa vi turens foerste strutser, dizzier (et stort marsvin som vi kalte det) og baboon-aper. Kjempe soete, men vi kunne ikke ha paa vesker eller synlige kameraer, for da kunne apene rappe de. Paa vei tilbake til sentrum kjoerte vi innom et sted hvor det var masse ville pingviner. Paa kvelden spiste vi paa en lokal akrikansk restaurant, og saa originale som vi er bestilte vi fajitas og quesadilla.
Neste dag kjoerte vi gjennom det kjente vin-stedet Swartland, paa vaar lange ferd oppover vest-kysten. Der spiste vi lunch og saa paa utsikten. Resten av dagen kjoerte vi i trucken, og sent paa kvelden parkerte vi uti ingenmansland, satt opp teltene, Alfie smekret sammen en deilig middag og vi hadde bli-kjent-leker frem til vi fant teltet vaart og sovnet. Dagen etter krysset vi grensen til Namibia, og fant en camp langs Orange River, som deler de to landene. Her skulle vi la trucken staa I et doegn, mens vi skulle gardere oss to og to I hver vaar kano, pakke 3 vannfaste boetter per kano, og legge ut paa en 3 timers padletur nedover elven. To av kanoene veltet midt uti elven, men lette som vi er floyt vi som bare det, selv etter en 180 graders vending nedover strommen og endte opp med bakenden foran. Det var en helt fantastisk padletur, og vi sang firstemte loevenes konge sanger nedover elven. Vi fant oss en koselig stranddyne hvor vi skulle sove under aapen himmel. Alfred lagde en kjempegod gryterett og paa kvelden fikk vi feiret bursdagen til Teresa, et av gruppemedlemmene fra Australia. Vi sovnet under klar stjernehimmel og trengte ikke noen lommelykt for maanen lyste opp hele omraadet. Neste morgen vaaknet vi av frokostforberedelsene lenge foer solen hadde vist seg frem over fjellene. Vi padlet oss tilbake til basecampen hvor vi slappet av og koste oss ved bassengkanten med resten av gruppen. Nok en natt fikk vi sove under stjernehimmelen og tidlig neste morgen TOK vi trucken og kjoerte til Fish river Canyon, som er den nest stoerste av sitt slag I verden, etter Grand Canyon. Kjempe fin utsikt og fin tur opp paa toppen. Vi spiste en fantastisk god pasta-lunch som Alfred hadde forberedt mens vi gikk paa tur. Foran oss ventet en lang kjoeretur og vi kom tilslutt frem til campstedet vaart de neste 3 nettene, langt inne I den Namibiske oerkenen. Campstedet laa innenfor det private game-omraadet til Drifters, der vi senere skulle paa safari. Denne campen var fantastisk, der den var plassert mellom fjell og roede sandyner.
Neste morgen sto vi opp og gikk paa tur til soloppgangen og fikk se mange smaadyr og ogsaa en giftig slange og vi “spilte paa fjell”. Vi kastet smaastein mot de store steiblokkene som dannet ‘fjellet” og da smaasteinen falt nedover lagde det lyd pga det hoeye nivaet av jern inne I steinen. Resten av dagen slappet vi av paa campet og brukte tiden paa aa bli bedre kjent med medlemmene. Paa kvelden lurte vi Robert, mannen til Terasa, for han hadde en smule problemer med aa se forskjell paa oss 4. Saa vi trappet opp I tights, hvit topp og likt haarbaand og ba han fortelle oss hvem som var hvem. Kjempegoey, han hadde ikke peiling. Mike derimot, vennen til Terasa og Robert hoerte forskjell paa oss ved bare aa hoere oss prate. Da ble det enda morsommere. Etter denne leken fulgte han imidlertidig bedre med, og paa slutten av turen kunne han si hvem som hadde hvilket teppe, sko, haarbaand og gensere J Senere paa kvelden fikk vi regn (I oerkenen!), men heldige som vi var hadde vi satt opp teltet vaart og hold toss relativt toerre. “Morgenen” etter, kl 4 paa natten, sto vi opp, drakk en kopp kakao og kjoerte trucken I 3 timer og endte opp ved foten av foerste sanddyne I Sussovlei-desert. Her skulle vi bokstavelig talt gaa paa tur I oerkenen. 9 sandyner, og ende opp paa Big Mama og deretter gaa ned igjen og finne trucken. Vi hadde flaks med at det var overskyet, drakk en liter vann hver og gikk barbeint de neste to timene. Det var en helt fantastisk opplevelse, a foele sanden forsvinne under foettene vaares og bokstavelig talt maatte ta loepefart og virkelig slite for a klare aa kave seg til toppen av hver av sanddynene. Vi var utslitt da vi kom til Big Mama og satt oss paa toppen og saa tilbake paa fotsporene vaare. Vi kjoerte tilbake til campen og slappet av et par timer foer vi skulle kjoere en game-drive rundt om paa omraadet. Det var mange smaadyr og kryp aa se, soete rever og masse springbok (en type antilope). Og ikke minst fugler da, som var hovedfokuset til de 3 tyskerne paa turen vaar.
Neste morgen pakket vi ned teltene og sakene vaare og kjoerte til Swakopmund, en moderne relativt stor by mellom hav og oerken. Her skulle vi sove I seng I to netter! Da vi kom fortalte daglig leder av hostellet oss at samme morgen hadde ALT blitt dekket av sand, pga en sandstorm, og at hun hadde gjort saa godt hun kunne for aa rydde det opp. Sandstorm! Paa kvelden dro vi ut aa spiste noen gigant-porsjoner av pizza og pasta. Over halvparten var igjen, som var kjempegodt til lunch neste dag! Tror vi toemte restuaranten for doggy-bagger den kvelden! Etter middagen dro Alfred, Ann-Elin (hun norske paa 27) og vi 4 til en lokal bar for aa spille biljard. Det ble relativt sent, og vi hadde det relativt goey. Timingingen var muligens litt daarlig, I og med at foerste ting paa listen dagen etter var fallskjermhopping og quadbiking I orkenen.. Men vi kom oss opp, spiste god egg og bacon frokost (Bettina var allerede paa quadbiking, I og med at hun skulle gjoere det og vi 3 andre skulle hoppe I fallskjerm). Hun var heldigvis tilbake foer vi skulle dra, saa hun fikk vaert med aa se paa. Fallskjermhopping er helt sykt. Vi kom til et skur med alluminiums-tak uten doerer og flyet sto klart utenfor. Saa ut som et modellfly, med propeller og cockpit og 4 passasjerer (I “bagasjerommet”) I samme rom. Fascinerende. Vi tok paa oss dressene, selene og moette de vi skulle hoppe med. Kjempemorsomme gutter/menn som slo ann spoeker som fikk bort den verste nervoesiteten. Iselin og Ann-Elin skulle hoppe foerst, og de andre ble igjen paa bakken fordi det ikke var plass I flyet.. 25 minutters flytur og 10 000 feet senere var flyet paa plass der vi skulle hoppe, vi hektet oss sammen og ut bar det. Etter 35 sekunder og tidenes adrenalinkick utloeste fallskjermen seg og vi svevde over Namibiansk oerken og hav I 4-5 minutter foer vi landet trygt paa bakken med bena foerst. Herlig!! Turens beste opplevelse saalangt! Dette ville vi gjoere paa nytt og nytt. Saa var det Sigrid og Elisabeth sin tur, gira som de var satt de seg paa det komfortable flygulvet og oppover bar det. De landet trygt de ogsaa, og vi var alle enige om at dette ville vi gjoere igjen, men neste gang skulle vi ikke dra ut dagen I forkant! Vi dro tilbake til hostellet og saa paa resultatet av hoppingen, som vi hadde paa film! Bettina sin quadbiking, som gaar ut paa aa kjoere en firhjuling opp og ned sandynene sammen med en guide, hadde ogsaa vaert fantastisk. Saa vi var alle fornoyde med dagens aktiviteter. Paa kvelden tok vi nok en tur til samme bar og spilte biljard. Vi tok kvelden tidligere enn dagen I forkant og fant sengene vaare.
Paa vei til neste campsted I Spitskop stoppet vi paa seal colony of Cape Cross. Det var heeeelt sykt! Vi har aldri sett saa mange dyr paa en gang. Det var seler overalt! De kravlet opp paa hverandre og sloss med hverandre. Det er verdens stoerste selkoloni med 35000 seler og helt utrolig aa se paa. De hadde et veldig fint omraade med vann, sand og steiner om hverandre, men ut I fra lydene de lagde hoertes det ut som om de hadde det veldig vondt. De hylte og skrek, men dette er visst selers maate aa kommunisere paa. Resten av dagen brukte vi paa aa kjoere hele veien til Spitskop. Vi satte opp campen paa et kjempe fint sted omringet av fjell som var saa velplassert at det nesten saa fake ut. Paa kvelden fikk vi besoek av lokalfolk fra stedet som danset og sang for oss, og etter forespoersel fra gruppen fikk vi fremfoert den norske versjonen av “In the jungle”. Veldig soete folk!
Dagen etter dro vi videre igjen. Naa til Brandberg hvor vi tilbrakte mesteparten av dagen paa gressplenen ved bassenget og spilte kort. Kl. Halv 4 skulle vi tilbake til gruppen for aa dra aa se paa bushman utgravinger og “white lady”(helleristninger). Vi hadde bare Elisabeth sin 10$ klokke fra Singapore aa foelge, og vi fikk alle bakoversveis da vi kom tilbake til campen og det viste seg at de andre hadde dratt for en halv time siden. Klokken til Elisabeth gikk nemlig en halvtime for sent! Saa dette fikk ikke vi med oss, vi fikk derimot en deilig og avslappet ettermiddag ved bassenget. Da fikk vi tid til aa oeve inn en 4 stemt Afrikansk sang som Sigrid og Elisabeth laerte paa videregaaende. Dette fremfoerte vi for de andre paa kvelden. Nok en underholdning fra “the girls” (som var kallenavnet vaart I loepet av turen).
Neste stopp var Etosha nasjonalpark hvor vi skulle se mange ville dyr. Der saa vi zebraer, rever, giraffer, gnuger og stork. Paa veien til campen oplevde vi noe interessant. 5 meter utenfor veien saa vi en elefant, som vi stoppet for og tok bilder. Alfred ville imidlertidig kjoere videre, for aa ikke irritere den unge hann-elefanten. Foer han rakk dette, hadde elefanten gaatt ut I veien og det sto naa en ca 15 aar gammel elefant 5-6 meter unna trucken. Alfred stoppet motoren og skrek “shut up!”. Hele bussen ble stille. Sigrid, Iselin og Alfred satt I forsetet og vi spurte han forsiktig om dette var en farlig situasjon og om elefanten var I stand til aa drepe oss. “Yes, he’s got about 10 000 muscles in his trunk only, he can kick in the front window without a problem if he wants to”. Herregud, saa redde vi var. Elefanten var kjempesinna fordi vi befant oss paa hans omraade, tutet med snabelen og viftet med oerene. Vi provde a kjoere mot den, men det ble bare verre og det endte med at vi maatte snu og kjoere en times tid omvei. Vi kjoerte den veien vi kom fra, og den var det sannelig en annen elefant! Saa vi stoppet trucken ca 100 meter unna, og ventet til elefanten hadde passert oss. En saa svaer elefant RETT utenfor trucken skremte oss alle, men samtidig var det en helt sinnsykt kul opplevelse. Hvem har vel opplevd det? Campen for denne natten befant seg ved et opplyst vannhull hvor vi tilbrakte kvelden og fikk se loever, giraffer og neshorn paa avstand. Doedskult!
Denne dagen skulle vi egentlig campe langs Okavango River, men paa grunn av oversvoemmelse maatte vi improvisere og finne et annet overnattingssted. Vi ble alle enige, og det endte med at vi dro direkte til Botswana og inn i jungelen. Det var en forskningspark og vi ble bedt om aa vaere stille fordi de andre besoekende tilbrakte natten der for aa forske paa dyrelyder og observere omgivelsene. Morgenen etter sto vi opp tidlig for aa se etter flodhester, noe som var ganske mislykket fordi vi ikke saa noen. Vi saa derimot mange aper I traerne over og rundt oss. Herfra dro vi videre til Maun, en av drifters egne camper. Her spilte vi volleyball, tok I bruk baren og hadde en koselig kveld med eierne av baren. Vi fikk smake paa en afrikansk drink, Amarula.
Neste dag pakket vi lillesekken for aa dra paa overnattingstur paa en halvoey. Vi byttet truck for denne turen, og bilen vi naa var I kunne kjoere I roeft terreng! Paa vei til der kano-turen skulle begynne kjoerte vi rett over mengder med vann, rester av oversvommelsen som hadde rammet omraadet. Vi hadde vann helt opp til de aapne vinduene, og det kom vann inn I bussen. Humpete og morsom tur. Etter en times tid kom vi frem til lunchstedet, og etter vi spiste garderte vi oss to og to i utskjerte tre-kanoer og skulle bli padlet nedover en smal elv, full av hoyt siv og fine blomster. Vi saa et par kjempefine fargerike frosker og mye fugler. Elven hadde baade krokodiller og flodhester, men vi saa ingen, heldigvis I og med at vi satt ca 10 cm over vannivaaet. Helt fantastisk opplevelse. Plutselig var vi fremme og her hadde en lokal gutt satt opp teltene og middagen var nesten klar. Dette var luksus! Kati fra Finland hadde bursdag denne dagen, og vi fikk servert pasta carbonara og sang bursdagsangen baade paa norsk og engelsk. Samme morgen vekket vi henne opp med bursdagssang I teltet, og hun fikk et kjede av oss. Etter aa ha hoert flodhest-lyder hele kvelden og natten, var flodhest-safarien morgenen etter ekstra spennende og mer vellykket. Vi saa masse flodhester og en krokodille! Kjempesoete med smaa oerer og oeyne over vannet og resten av den 1-1,5 tonns kroppen under vann. Vi saa de dominante mann-flodhestenes omraade, som er markert ved at flodhesten baesjer ned traerne paa “hippo-highway” som skiller omraadet fra det ved siden av. Fascinerende. Vi saa ogsaa masse fotspor, de er svaere! Vi saa naturlige marihuana-planter og tusen aar gamle traer som hadde skader etter at elefantene hadde “kloedd/skrapet av gjoermen de hadde paa kroppen” paa traerne. Vi fant veien tilbake til campen, gjennom meter-hoyt gress og elefantfotspor. Vi kjoerte bussen tilbake til Maun Drifters camp, hvor vi byttet tilbake til den gode gamle trucken, foer vi kjoerte til neste camp som var I Nata! Her kom vi frem etter solnedgang, hoppet I dusjen og gikk ut for aa spise paa en lokal restaurant! Vi delte en deilig flaske roedvin og spiste lamb shops og spare-ribs! Kjempegodt.
Paa vei til Zimbabwe og Victoria Falls, dro vi innom Chobe nasjonalpark. Her kjoerte vi en game-drive med en lokal guide der vi saa flodhester, masse antiloper, krokodiller, vortesvin og storker! Kjempe fin tur, men var litt bitre da guiden fortalte at samme morgen hadde det vaert leoard der. Det ville jo vi ogsaa se! Vi kjoerte over grensen til Zimbabwe, som var overraskende lett, inntil vi ble stoppet rett over grensen av en politimann som ville ha en sandwich og en flaske vann, saa vi ga han det for aa faa kjoere videre. Her endret landskapet seg. Mange flere mennesker og fattigdom, I motsetning til baade Soer-Afrika, Namibia og Botswana hvor det stort sett var bare landskap og dyr! Vi kom frem til hostellet I Victoria Falls, der vi skulle tilbringe de to neste nettene I en seng. Paa kvelden fikk vi underholdning av en lokal musikk-gruppe, 3 jenter og 3 gutter hvor han ene spilte trommer. De var kjempeflinke, baade til aa synge og danse, og vi ble en etter en invitert opp til en dans. Vi foelte oss imidlertidig relativt dumme der vi sto ved siden av de rytmiske kroppene som beveget seg helt sinnsykt fort og kontrollert. Vi kjoepte cd’en deres, saa vi kan hoere paa dem igjen naar vi kommer hjem! Etterpaa faareslo Alfred at vi skulle lage t-skjorter fra turen, og den kvelden planla hele gruppen hvordan de skulle se ut. Resultatet to dager etterpaa ble overraskende bra! Vi hadde ogsaa bestemt oss for hva vi skulle gjoere dagen etter, I og med at denne dagen var opp til den enkelte aa planlegge. Det endte med at Sigrid, Elisabeth, Ann-Elin og Iselin gjorde “Gorge Swing” over Victoria Falls. Dette er som bungy-jumping, bare at den svinger fra side til side I stedet for opp og ned (som visstnok skal vaere bedre for nakken). 70 meters fritt fall nedover en oversvoemt Victoria Falls er ikke hverdagskost for aa si det saann. Vi ankom en tre-hytte ved tuppen av et stu, der vi fikk montert utstyret og vi ruslet ned til plattformen der vi skulle hoppe fra. Det var helt sykt. Paa en maate verre en fallskjerm, I og med at man her ser hvor “naerme” bakken er, og du faktisk maa ta skrittet og hoppe selv. Robert fra Australia hadde kjoept “full day adrenalin”-kort, men han var likevel den mest nervoese av oss! Helt sinnsyk opplevelse, 70 meter er langt aa falle naar du kun henger I et tau. Dette var turens andre syyyke adrenalin-kick! Bettina hadde bestemt seg for aa vaere med paa sunset-cruise, der alkohol, snacks og flodhest-titting var inkludert. Senere paa kvelden moettes vi alle 5 og resten av gruppen paa en afrikansk fullstappet restaurant, hvor musikk, dans og buffet var paa menyen. Utenfor lokalet derimot var det en trampoline, hvor Bettina hadde et uhell. Hun hoppet, spratt fremover og traff kanten av trampolinen med leppen hennes. Alfred og Mike gjorde alt de kunne for aa rense og fikse, men vi innsaa snart at kuttet var for dypt og at vi maatte en tur paa et privat sykehus. I Zimbabwe! Her fikk hun 3 sting, satt paa et plasterlapp og ble tatt med tilbake til restauranten hvor middag og underholdningen var I fulle sving. Hun klarte derimot ikke aa spise det helt store, saa det endte med at Iselin hadde en buffet, og hun snek unna en gaffel her og der. Saa hun fikk I alle fall litt mat I paasan J
Neste morgen pakket vi ut av rommene og dro til Victoria Falls, et av verdens 7 underverker. Problemet derimot, var at det ikke hadde vaert saa mye mengder med vann I elven paa over 50 aar, og at man derfor ikke saa stort annet et vann-skyene som dekket omraadet. Vi ble soekk vaate, bra vi ikke hadde tatt med Elisabeth sitt kamera! Vi saa imidlertidig omrisset av den store fossen og ogsaa flere av de smaa, men opplevelsen av aa ha sett Victoria Falls var ikke helt der. Gratis dusj I alle fall! Dette maa vi tilbake aa se en annen gang. Vi gikk ut igjen av parken, skiftet klaer og plasteret til Bettina, og kjoerte videre til neste destinasjon.
Campen laa litt utenfor Hwange, og er kjent for aa ha et av Afrikas beste dyreomgivelser. Vi satt opp teltene, som alltid er det foerste vi gjoer naar vi kommer til et sted, spiste lunch og slappet av litt paa campen, foer vi ble hentet av en lokal guide som skulle kjoere oss paa en game drive inn I solnedgangen. Bilen vi skulle kjoere var en aapen jeep og vi bega oss ut paa den humpete sandveien. Vi saa flere giraffer, kom helt innpaa (alt for naerme spoer du oss) 4 voksne elefanter, vortesvin og masse buffaloer (saa naa manglet bare leopard for “the big 5”. Vi hadde nok en skummel opplevelse med en elefant, da guiden lyste opp skogen etter solnedang og traff en baby-elefant med lyset. Det vi antok var moren begynte aa loepe mot bilen fra inne I skogen, og vi kom oss kjapt av gaardet, saa den voksne elefanten stopet opp. Vi hadde flaks, en elefant kan loepe I 45 km/t, og den humpete veien tillater ikke bilen aa kjoere saa kjapt. Vi kjoerte litt videre og plutselig “datt” det hundrevis av bavianer ned fra traerne paa begge sider av veien. Helt utrolig at saa mange aper kan vaere I et tre! Kjempe morsomt aa se. Vi dro tilbake paa campen, spiste middag og satt litt rundt baalet og saa paa det opplyste vannhullet nedenfor camingplassen. Samme natt vaaknet vi (alle utenom Iselin som alltid sover som en stein) av lyder vi trodde var elefanter som sloss. Det viste seg at det var to hann-loever som sloss nede ved vannhullet. Det var kun noen faa paa gruppen som fikk se de, noen bare et glimp av dem I det de loep av gaardet, men tenk aa bli vekket midt paa natten av loevekrangel! Det var en artig opplevelse.
Neste dag kjoerte vi soerover, gjennom Bulaway som er Zimbabwes nest stoerste by der vi kjoepte paafyll av vann, soft drinks og godteri. Etter et par times kjoeretur videre soerover kom vi til vaarnest siste camingsted. Vi spiste en kjapp lunch og dro paa neshorn-safari! Utenfor parken sto det er skilt som sa at dersom du saa mistenkelig ut (at du ville skade neshornene) ville du blitt skutt paa stedet. Zimbabwe har lenge hatt problemer med folk som dreper neshorn og selger horn og alt som er paa svarteboersen for mange hundre tusen USD. Siden I fjor har mengden neshorn I Zimbabwe blitt halvvert nettopp pga dette, og regjeringen har naa satt inn toeffe tak for a forhindre dette. I en aapen truck med et sete foran paa panseret humpet vi gjennom Matabo nasjonalpark der de har over halvparten av verdens sorte neshorn (230 av 450). Vi saa foerst to neshorn, vi gikk ut av bilen og naermere for “aa faa et bra bilde”. Disse trakk seg imidlertidig unna, saa vi gjorde det samme for aa ikke irritere dem. Vi kjoerte videre paa neshorn-safari, og da vi var kommet til et viewpoint, ba guiden oss gaa ut av bilen og foelge etter han inn I busken. Vi skulle lete etter favoritt-neshornet hans; et 47 aar gammelt hann-neshorn med et 94 cm langt horn! Og dette krypet skulle vi lete etter til fots! For en syk ide! Plutselig stoppet guiden og sa “woow, there’s my boy”, og der var han sannelig. I et gjoermehull og koste seg I solsteken. Guiden mente det var trygt aa gaa naermere, og det endte med at vi sto ca 8 meter unna prakteksempelet. Det var sykt. Saa naerme et saa svaert neshorn. Vi satt paa huk og beundret han, da han plutselig reiste seg opp og det var “time to go”. Wow, vi var litt redde der vi listet oss avgaarde. Ingenting annet klarte aa overgaa dette paa safarien, saa vi fant veien tilbake til campet, spiste en fantastisk middag som alltid og tok kvelden. For en dag!
De to neste dagene brukte vi paa aa komme oss til Johannesburg, med et stopp paa nok en campingplass. Dagen vi ankom I Johannesburg var det 17 mai, og dette feiret vi ved aa vekke resten av gruppen med kaserolle-spilling og norske 17 mai sanger! Vi klarte aa slepe dem opp og nesten alle (utenom “fugletitteren” fra tyskland) var med paa 17 mai lekene vi arrangerte for dem. Vi hadde malt det norske flagget paa kinnene vaare og laget flagg ut av en pinne, reisedokumeter og gaffateip. Vi arrangerte potetloep (men hadde ikke poteter, saa vi brukte tomater), hinderloype og henteleken. Alle var engasjerte og de synes det var morsomt aa se en del av vaar tradisjon! Paa veien til Johannesburg stoppet vi paa mange bensinstasjoner og butikker saa vi kunne kjoepe is og brus. Vi stoppet ogsaa paa et kjoepesenter der vi kjoepte en gave til Alfred som han skulle faa senere paa kvelden. Vi kjoepte en hodelykt (for det hadde han ikke og det er bud 1 naar man bor I telt), sjokolade, et morsomt kort som han hadde snakket om I flere uker og en penn (han hadde aldri en tilgjengelig). Vi puttet ogsaa oppi en bok flere av oss har lest, og sist men ikke minst; vi skrev en sang til han som vi fremfoerte paa kvelden og som han ogsaa fikk I boksen sin! Han ble veldig roert J vi kom frem til Drifters I Johannesburg og oevde inn siste delen av sangen (som vi hadde skrevet paa bussen samme dag ) og fikk fremfoert denne foer Janet skulle dra til flyplassen. Det ble veldig vellykket, alle lo og synes sangen var veldig bra. Etterpaa spiste vi middag, slo til med en lasagne den siste dagen paa ferie og feiret nasjonaldagen som bare vi kan! Turen var offisielt over og naa sitter vi paa flyet paa vei hjem og skriver siste del av bloggen. Kjempetrist aa skulle dra hjem naa, Elisabeth har forlatt oss til fordel for England og vi lander paa Gardermoen om halvannen time!
Vi har hatt en helt fantastisk tur, ogsaa I Afrika, og haaper dere som har lest bloggen har satt pris paa det vi har skrevet. Dette innlegget har blitt veldig langt, men det er bare fordi vi har oplevd helt sykt mye og kost livet av oss J turen kunne ikke blitt bedre, vi er alle kjempeglade for at vi dro paa denne lange turen og fikk sjansen til aa se saa mange hjoerner av verden. Takk for en fantastisk herlig tur jenter!
The end
Vi ankom Cape Town etter en 20 timers flyreise fra Sydney, og satte kursen mot Kimberly hotell som vi I hui og hast hadde booket online ved mellomlanding I Johannesburg. Her skulle vi tilbringe de kommende nettene foer den etterlengtede safarituren rundt I afrika skulle begynne. Vi hadde ingen forventinger til stedet, det eneste vi visste var at det var billig og sentralt. Klokken var 10 paa kvelden da vi ankom Kimberly med all baggasjen paa ryggen, vi noelte da vi sto utenfor doren. Det var neammelig hoey musikk og lyd fra mange festene mennesker paa innsiden. Var det her vi skulle sove? Hostellets resepsjon viste seg aa vaere en stappfull bar med en rar blanding mennesker, som vi maatte maake oss gjennom og fram til bardisken, for aa sjekke inn. Joda, her skulle vi sove, vi matte bare komme oss inn paa bakrommet, og klatre fire falleferdige trapper foer vi fant rommene vaare. Her var det flere overraskelser. Sigrid og Iselin sitt rom besto av en seng, do, dusj og vask I samme rom, og uten skillevegg. Doen var bokstavelig talt nattbordet. Ingen grunn til aa vaere sjenerte! Men man kan ikke klage, stedet var sentralt, billig, og menyen var god. Neste dag, byttet vi rom og valgte aa bo der de foelgende nettene. I Cape town fikk vi sett Green marked squere, et marked fullt av afrikanske suvernier, og long street som er hoved shopping gaten. Vi tok ogsaa fergen ut til Robben Island, og fikk en guidet tur rundt paa oeyen. Dag tre, sjekket vi ut av Kimberly og dro til Drifters inn, hvor vi skulle moete resten av gruppen. Vi fikk bakoversveis da vi smugtittet paa listen over paameldte. Tilsammen var vi 13 stk som skulle paa tur, 7 var over 45 aar, en norsk jente paa 27, og en finsk jente paa 32. Ikke helt aldersgruppen vi hadde regnet med, vi kunne jo tatt med dere, mamma og pappa. Vi dro ut og spiste middag, og heller ikke guiden Alfred gjorde et godt foersteinntrykk. Han slo ann uforstaaelige toerrvitser, og Sigrid som satt ved siden han, visste ikke helt hvordn hun skulle respondere paa alle rariteter som kom fra sidemann. Men av alle foersteinntrykkene vi hadde, er det vaar kjeare Alfie-boy som har vist seg aa vaere den mest positive overraskelsen. Det finnes aldri et problem for han, og alt vi spoer om, har han enten en loesning paa, eller saa finner han en. Hans personlige motto er ‘hakuna matata’ og om vi spoer om lov til noe, svarer han alltid ‘go for it!’ Han er en bondegutt fra ingenmannsland vest for Johannesburg, med hele 46 innbyggere. Han ser lite afrikansk ut, med sine lysebla oyne, fregner og sine oransje lokker (med en nyklippet Mohawk)! Og en mer kunnskapsrik guide kunne vi neppe faatt. Dere faar hoere mer om Alfie senere..
Dag en, besokte vi en vingaard I Stellenbosch hvor vin og ostesmaking sto paa menyen. Vi som er uerfarene vinsmakere fant dette veldig interessant. Og ivrigheten kan man ikke klage paa. Vi smakte I vei, krysset av paa vinkartet og det endte med at vi kjopte med oss 6 vinflasker som vi koste oss med, videre paa turen. Shiraz, Pinotage og Savingon Blanc var desidert favorittene. Paa veien tilbake til Drifters I Cape Town stoppet vi innom en liten landsby hvor man kunne shoppe litt afrikanske suvernirer, og vi fikk sett et typisk afrikansk bryllupsfoelge lage leven I gaten da de tutende kjoerte forbi. Vi kom tilbake til hotellet, og etter en dusj og litt pynting var vi klare til middag. Resten av gruppen hadde forsaavidt ikke skiftet etter dagens aktiviteter, men som vi alltid sier: heller overpyntet enn underpyntet. Sushi og norsk laks sto paa menyen, og vi koste oss gjennom forett, hovedrett og dessert.
Dag to sto vi opp tidlig og sto klare ved foten av Table Mountain foer kl 9. To timer og mye vann senere var vi paa toppen, tok noen kjappe bilder foer vi maatte skynde oss ned igjen for aa rekke aa vaere nede innen de tre timene vi var gitt, var gaatt. Veldig fin tur med en helt fantastisk utsikt fra toppen. Da vi fant igjen trucken og gruppen vaar paa bunnen, bar turen videre til Cape Point, Afrikas soerligste punkt, og Cape the good hope. Her saa vi turens foerste strutser, dizzier (et stort marsvin som vi kalte det) og baboon-aper. Kjempe soete, men vi kunne ikke ha paa vesker eller synlige kameraer, for da kunne apene rappe de. Paa vei tilbake til sentrum kjoerte vi innom et sted hvor det var masse ville pingviner. Paa kvelden spiste vi paa en lokal akrikansk restaurant, og saa originale som vi er bestilte vi fajitas og quesadilla.
Neste dag kjoerte vi gjennom det kjente vin-stedet Swartland, paa vaar lange ferd oppover vest-kysten. Der spiste vi lunch og saa paa utsikten. Resten av dagen kjoerte vi i trucken, og sent paa kvelden parkerte vi uti ingenmansland, satt opp teltene, Alfie smekret sammen en deilig middag og vi hadde bli-kjent-leker frem til vi fant teltet vaart og sovnet. Dagen etter krysset vi grensen til Namibia, og fant en camp langs Orange River, som deler de to landene. Her skulle vi la trucken staa I et doegn, mens vi skulle gardere oss to og to I hver vaar kano, pakke 3 vannfaste boetter per kano, og legge ut paa en 3 timers padletur nedover elven. To av kanoene veltet midt uti elven, men lette som vi er floyt vi som bare det, selv etter en 180 graders vending nedover strommen og endte opp med bakenden foran. Det var en helt fantastisk padletur, og vi sang firstemte loevenes konge sanger nedover elven. Vi fant oss en koselig stranddyne hvor vi skulle sove under aapen himmel. Alfred lagde en kjempegod gryterett og paa kvelden fikk vi feiret bursdagen til Teresa, et av gruppemedlemmene fra Australia. Vi sovnet under klar stjernehimmel og trengte ikke noen lommelykt for maanen lyste opp hele omraadet. Neste morgen vaaknet vi av frokostforberedelsene lenge foer solen hadde vist seg frem over fjellene. Vi padlet oss tilbake til basecampen hvor vi slappet av og koste oss ved bassengkanten med resten av gruppen. Nok en natt fikk vi sove under stjernehimmelen og tidlig neste morgen TOK vi trucken og kjoerte til Fish river Canyon, som er den nest stoerste av sitt slag I verden, etter Grand Canyon. Kjempe fin utsikt og fin tur opp paa toppen. Vi spiste en fantastisk god pasta-lunch som Alfred hadde forberedt mens vi gikk paa tur. Foran oss ventet en lang kjoeretur og vi kom tilslutt frem til campstedet vaart de neste 3 nettene, langt inne I den Namibiske oerkenen. Campstedet laa innenfor det private game-omraadet til Drifters, der vi senere skulle paa safari. Denne campen var fantastisk, der den var plassert mellom fjell og roede sandyner.
Neste morgen sto vi opp og gikk paa tur til soloppgangen og fikk se mange smaadyr og ogsaa en giftig slange og vi “spilte paa fjell”. Vi kastet smaastein mot de store steiblokkene som dannet ‘fjellet” og da smaasteinen falt nedover lagde det lyd pga det hoeye nivaet av jern inne I steinen. Resten av dagen slappet vi av paa campet og brukte tiden paa aa bli bedre kjent med medlemmene. Paa kvelden lurte vi Robert, mannen til Terasa, for han hadde en smule problemer med aa se forskjell paa oss 4. Saa vi trappet opp I tights, hvit topp og likt haarbaand og ba han fortelle oss hvem som var hvem. Kjempegoey, han hadde ikke peiling. Mike derimot, vennen til Terasa og Robert hoerte forskjell paa oss ved bare aa hoere oss prate. Da ble det enda morsommere. Etter denne leken fulgte han imidlertidig bedre med, og paa slutten av turen kunne han si hvem som hadde hvilket teppe, sko, haarbaand og gensere J Senere paa kvelden fikk vi regn (I oerkenen!), men heldige som vi var hadde vi satt opp teltet vaart og hold toss relativt toerre. “Morgenen” etter, kl 4 paa natten, sto vi opp, drakk en kopp kakao og kjoerte trucken I 3 timer og endte opp ved foten av foerste sanddyne I Sussovlei-desert. Her skulle vi bokstavelig talt gaa paa tur I oerkenen. 9 sandyner, og ende opp paa Big Mama og deretter gaa ned igjen og finne trucken. Vi hadde flaks med at det var overskyet, drakk en liter vann hver og gikk barbeint de neste to timene. Det var en helt fantastisk opplevelse, a foele sanden forsvinne under foettene vaares og bokstavelig talt maatte ta loepefart og virkelig slite for a klare aa kave seg til toppen av hver av sanddynene. Vi var utslitt da vi kom til Big Mama og satt oss paa toppen og saa tilbake paa fotsporene vaare. Vi kjoerte tilbake til campen og slappet av et par timer foer vi skulle kjoere en game-drive rundt om paa omraadet. Det var mange smaadyr og kryp aa se, soete rever og masse springbok (en type antilope). Og ikke minst fugler da, som var hovedfokuset til de 3 tyskerne paa turen vaar.
Neste morgen pakket vi ned teltene og sakene vaare og kjoerte til Swakopmund, en moderne relativt stor by mellom hav og oerken. Her skulle vi sove I seng I to netter! Da vi kom fortalte daglig leder av hostellet oss at samme morgen hadde ALT blitt dekket av sand, pga en sandstorm, og at hun hadde gjort saa godt hun kunne for aa rydde det opp. Sandstorm! Paa kvelden dro vi ut aa spiste noen gigant-porsjoner av pizza og pasta. Over halvparten var igjen, som var kjempegodt til lunch neste dag! Tror vi toemte restuaranten for doggy-bagger den kvelden! Etter middagen dro Alfred, Ann-Elin (hun norske paa 27) og vi 4 til en lokal bar for aa spille biljard. Det ble relativt sent, og vi hadde det relativt goey. Timingingen var muligens litt daarlig, I og med at foerste ting paa listen dagen etter var fallskjermhopping og quadbiking I orkenen.. Men vi kom oss opp, spiste god egg og bacon frokost (Bettina var allerede paa quadbiking, I og med at hun skulle gjoere det og vi 3 andre skulle hoppe I fallskjerm). Hun var heldigvis tilbake foer vi skulle dra, saa hun fikk vaert med aa se paa. Fallskjermhopping er helt sykt. Vi kom til et skur med alluminiums-tak uten doerer og flyet sto klart utenfor. Saa ut som et modellfly, med propeller og cockpit og 4 passasjerer (I “bagasjerommet”) I samme rom. Fascinerende. Vi tok paa oss dressene, selene og moette de vi skulle hoppe med. Kjempemorsomme gutter/menn som slo ann spoeker som fikk bort den verste nervoesiteten. Iselin og Ann-Elin skulle hoppe foerst, og de andre ble igjen paa bakken fordi det ikke var plass I flyet.. 25 minutters flytur og 10 000 feet senere var flyet paa plass der vi skulle hoppe, vi hektet oss sammen og ut bar det. Etter 35 sekunder og tidenes adrenalinkick utloeste fallskjermen seg og vi svevde over Namibiansk oerken og hav I 4-5 minutter foer vi landet trygt paa bakken med bena foerst. Herlig!! Turens beste opplevelse saalangt! Dette ville vi gjoere paa nytt og nytt. Saa var det Sigrid og Elisabeth sin tur, gira som de var satt de seg paa det komfortable flygulvet og oppover bar det. De landet trygt de ogsaa, og vi var alle enige om at dette ville vi gjoere igjen, men neste gang skulle vi ikke dra ut dagen I forkant! Vi dro tilbake til hostellet og saa paa resultatet av hoppingen, som vi hadde paa film! Bettina sin quadbiking, som gaar ut paa aa kjoere en firhjuling opp og ned sandynene sammen med en guide, hadde ogsaa vaert fantastisk. Saa vi var alle fornoyde med dagens aktiviteter. Paa kvelden tok vi nok en tur til samme bar og spilte biljard. Vi tok kvelden tidligere enn dagen I forkant og fant sengene vaare.
Paa vei til neste campsted I Spitskop stoppet vi paa seal colony of Cape Cross. Det var heeeelt sykt! Vi har aldri sett saa mange dyr paa en gang. Det var seler overalt! De kravlet opp paa hverandre og sloss med hverandre. Det er verdens stoerste selkoloni med 35000 seler og helt utrolig aa se paa. De hadde et veldig fint omraade med vann, sand og steiner om hverandre, men ut I fra lydene de lagde hoertes det ut som om de hadde det veldig vondt. De hylte og skrek, men dette er visst selers maate aa kommunisere paa. Resten av dagen brukte vi paa aa kjoere hele veien til Spitskop. Vi satte opp campen paa et kjempe fint sted omringet av fjell som var saa velplassert at det nesten saa fake ut. Paa kvelden fikk vi besoek av lokalfolk fra stedet som danset og sang for oss, og etter forespoersel fra gruppen fikk vi fremfoert den norske versjonen av “In the jungle”. Veldig soete folk!
Dagen etter dro vi videre igjen. Naa til Brandberg hvor vi tilbrakte mesteparten av dagen paa gressplenen ved bassenget og spilte kort. Kl. Halv 4 skulle vi tilbake til gruppen for aa dra aa se paa bushman utgravinger og “white lady”(helleristninger). Vi hadde bare Elisabeth sin 10$ klokke fra Singapore aa foelge, og vi fikk alle bakoversveis da vi kom tilbake til campen og det viste seg at de andre hadde dratt for en halv time siden. Klokken til Elisabeth gikk nemlig en halvtime for sent! Saa dette fikk ikke vi med oss, vi fikk derimot en deilig og avslappet ettermiddag ved bassenget. Da fikk vi tid til aa oeve inn en 4 stemt Afrikansk sang som Sigrid og Elisabeth laerte paa videregaaende. Dette fremfoerte vi for de andre paa kvelden. Nok en underholdning fra “the girls” (som var kallenavnet vaart I loepet av turen).
Neste stopp var Etosha nasjonalpark hvor vi skulle se mange ville dyr. Der saa vi zebraer, rever, giraffer, gnuger og stork. Paa veien til campen oplevde vi noe interessant. 5 meter utenfor veien saa vi en elefant, som vi stoppet for og tok bilder. Alfred ville imidlertidig kjoere videre, for aa ikke irritere den unge hann-elefanten. Foer han rakk dette, hadde elefanten gaatt ut I veien og det sto naa en ca 15 aar gammel elefant 5-6 meter unna trucken. Alfred stoppet motoren og skrek “shut up!”. Hele bussen ble stille. Sigrid, Iselin og Alfred satt I forsetet og vi spurte han forsiktig om dette var en farlig situasjon og om elefanten var I stand til aa drepe oss. “Yes, he’s got about 10 000 muscles in his trunk only, he can kick in the front window without a problem if he wants to”. Herregud, saa redde vi var. Elefanten var kjempesinna fordi vi befant oss paa hans omraade, tutet med snabelen og viftet med oerene. Vi provde a kjoere mot den, men det ble bare verre og det endte med at vi maatte snu og kjoere en times tid omvei. Vi kjoerte den veien vi kom fra, og den var det sannelig en annen elefant! Saa vi stoppet trucken ca 100 meter unna, og ventet til elefanten hadde passert oss. En saa svaer elefant RETT utenfor trucken skremte oss alle, men samtidig var det en helt sinnsykt kul opplevelse. Hvem har vel opplevd det? Campen for denne natten befant seg ved et opplyst vannhull hvor vi tilbrakte kvelden og fikk se loever, giraffer og neshorn paa avstand. Doedskult!
Denne dagen skulle vi egentlig campe langs Okavango River, men paa grunn av oversvoemmelse maatte vi improvisere og finne et annet overnattingssted. Vi ble alle enige, og det endte med at vi dro direkte til Botswana og inn i jungelen. Det var en forskningspark og vi ble bedt om aa vaere stille fordi de andre besoekende tilbrakte natten der for aa forske paa dyrelyder og observere omgivelsene. Morgenen etter sto vi opp tidlig for aa se etter flodhester, noe som var ganske mislykket fordi vi ikke saa noen. Vi saa derimot mange aper I traerne over og rundt oss. Herfra dro vi videre til Maun, en av drifters egne camper. Her spilte vi volleyball, tok I bruk baren og hadde en koselig kveld med eierne av baren. Vi fikk smake paa en afrikansk drink, Amarula.
Neste dag pakket vi lillesekken for aa dra paa overnattingstur paa en halvoey. Vi byttet truck for denne turen, og bilen vi naa var I kunne kjoere I roeft terreng! Paa vei til der kano-turen skulle begynne kjoerte vi rett over mengder med vann, rester av oversvommelsen som hadde rammet omraadet. Vi hadde vann helt opp til de aapne vinduene, og det kom vann inn I bussen. Humpete og morsom tur. Etter en times tid kom vi frem til lunchstedet, og etter vi spiste garderte vi oss to og to i utskjerte tre-kanoer og skulle bli padlet nedover en smal elv, full av hoyt siv og fine blomster. Vi saa et par kjempefine fargerike frosker og mye fugler. Elven hadde baade krokodiller og flodhester, men vi saa ingen, heldigvis I og med at vi satt ca 10 cm over vannivaaet. Helt fantastisk opplevelse. Plutselig var vi fremme og her hadde en lokal gutt satt opp teltene og middagen var nesten klar. Dette var luksus! Kati fra Finland hadde bursdag denne dagen, og vi fikk servert pasta carbonara og sang bursdagsangen baade paa norsk og engelsk. Samme morgen vekket vi henne opp med bursdagssang I teltet, og hun fikk et kjede av oss. Etter aa ha hoert flodhest-lyder hele kvelden og natten, var flodhest-safarien morgenen etter ekstra spennende og mer vellykket. Vi saa masse flodhester og en krokodille! Kjempesoete med smaa oerer og oeyne over vannet og resten av den 1-1,5 tonns kroppen under vann. Vi saa de dominante mann-flodhestenes omraade, som er markert ved at flodhesten baesjer ned traerne paa “hippo-highway” som skiller omraadet fra det ved siden av. Fascinerende. Vi saa ogsaa masse fotspor, de er svaere! Vi saa naturlige marihuana-planter og tusen aar gamle traer som hadde skader etter at elefantene hadde “kloedd/skrapet av gjoermen de hadde paa kroppen” paa traerne. Vi fant veien tilbake til campen, gjennom meter-hoyt gress og elefantfotspor. Vi kjoerte bussen tilbake til Maun Drifters camp, hvor vi byttet tilbake til den gode gamle trucken, foer vi kjoerte til neste camp som var I Nata! Her kom vi frem etter solnedgang, hoppet I dusjen og gikk ut for aa spise paa en lokal restaurant! Vi delte en deilig flaske roedvin og spiste lamb shops og spare-ribs! Kjempegodt.
Paa vei til Zimbabwe og Victoria Falls, dro vi innom Chobe nasjonalpark. Her kjoerte vi en game-drive med en lokal guide der vi saa flodhester, masse antiloper, krokodiller, vortesvin og storker! Kjempe fin tur, men var litt bitre da guiden fortalte at samme morgen hadde det vaert leoard der. Det ville jo vi ogsaa se! Vi kjoerte over grensen til Zimbabwe, som var overraskende lett, inntil vi ble stoppet rett over grensen av en politimann som ville ha en sandwich og en flaske vann, saa vi ga han det for aa faa kjoere videre. Her endret landskapet seg. Mange flere mennesker og fattigdom, I motsetning til baade Soer-Afrika, Namibia og Botswana hvor det stort sett var bare landskap og dyr! Vi kom frem til hostellet I Victoria Falls, der vi skulle tilbringe de to neste nettene I en seng. Paa kvelden fikk vi underholdning av en lokal musikk-gruppe, 3 jenter og 3 gutter hvor han ene spilte trommer. De var kjempeflinke, baade til aa synge og danse, og vi ble en etter en invitert opp til en dans. Vi foelte oss imidlertidig relativt dumme der vi sto ved siden av de rytmiske kroppene som beveget seg helt sinnsykt fort og kontrollert. Vi kjoepte cd’en deres, saa vi kan hoere paa dem igjen naar vi kommer hjem! Etterpaa faareslo Alfred at vi skulle lage t-skjorter fra turen, og den kvelden planla hele gruppen hvordan de skulle se ut. Resultatet to dager etterpaa ble overraskende bra! Vi hadde ogsaa bestemt oss for hva vi skulle gjoere dagen etter, I og med at denne dagen var opp til den enkelte aa planlegge. Det endte med at Sigrid, Elisabeth, Ann-Elin og Iselin gjorde “Gorge Swing” over Victoria Falls. Dette er som bungy-jumping, bare at den svinger fra side til side I stedet for opp og ned (som visstnok skal vaere bedre for nakken). 70 meters fritt fall nedover en oversvoemt Victoria Falls er ikke hverdagskost for aa si det saann. Vi ankom en tre-hytte ved tuppen av et stu, der vi fikk montert utstyret og vi ruslet ned til plattformen der vi skulle hoppe fra. Det var helt sykt. Paa en maate verre en fallskjerm, I og med at man her ser hvor “naerme” bakken er, og du faktisk maa ta skrittet og hoppe selv. Robert fra Australia hadde kjoept “full day adrenalin”-kort, men han var likevel den mest nervoese av oss! Helt sinnsyk opplevelse, 70 meter er langt aa falle naar du kun henger I et tau. Dette var turens andre syyyke adrenalin-kick! Bettina hadde bestemt seg for aa vaere med paa sunset-cruise, der alkohol, snacks og flodhest-titting var inkludert. Senere paa kvelden moettes vi alle 5 og resten av gruppen paa en afrikansk fullstappet restaurant, hvor musikk, dans og buffet var paa menyen. Utenfor lokalet derimot var det en trampoline, hvor Bettina hadde et uhell. Hun hoppet, spratt fremover og traff kanten av trampolinen med leppen hennes. Alfred og Mike gjorde alt de kunne for aa rense og fikse, men vi innsaa snart at kuttet var for dypt og at vi maatte en tur paa et privat sykehus. I Zimbabwe! Her fikk hun 3 sting, satt paa et plasterlapp og ble tatt med tilbake til restauranten hvor middag og underholdningen var I fulle sving. Hun klarte derimot ikke aa spise det helt store, saa det endte med at Iselin hadde en buffet, og hun snek unna en gaffel her og der. Saa hun fikk I alle fall litt mat I paasan J
Neste morgen pakket vi ut av rommene og dro til Victoria Falls, et av verdens 7 underverker. Problemet derimot, var at det ikke hadde vaert saa mye mengder med vann I elven paa over 50 aar, og at man derfor ikke saa stort annet et vann-skyene som dekket omraadet. Vi ble soekk vaate, bra vi ikke hadde tatt med Elisabeth sitt kamera! Vi saa imidlertidig omrisset av den store fossen og ogsaa flere av de smaa, men opplevelsen av aa ha sett Victoria Falls var ikke helt der. Gratis dusj I alle fall! Dette maa vi tilbake aa se en annen gang. Vi gikk ut igjen av parken, skiftet klaer og plasteret til Bettina, og kjoerte videre til neste destinasjon.
Campen laa litt utenfor Hwange, og er kjent for aa ha et av Afrikas beste dyreomgivelser. Vi satt opp teltene, som alltid er det foerste vi gjoer naar vi kommer til et sted, spiste lunch og slappet av litt paa campen, foer vi ble hentet av en lokal guide som skulle kjoere oss paa en game drive inn I solnedgangen. Bilen vi skulle kjoere var en aapen jeep og vi bega oss ut paa den humpete sandveien. Vi saa flere giraffer, kom helt innpaa (alt for naerme spoer du oss) 4 voksne elefanter, vortesvin og masse buffaloer (saa naa manglet bare leopard for “the big 5”. Vi hadde nok en skummel opplevelse med en elefant, da guiden lyste opp skogen etter solnedang og traff en baby-elefant med lyset. Det vi antok var moren begynte aa loepe mot bilen fra inne I skogen, og vi kom oss kjapt av gaardet, saa den voksne elefanten stopet opp. Vi hadde flaks, en elefant kan loepe I 45 km/t, og den humpete veien tillater ikke bilen aa kjoere saa kjapt. Vi kjoerte litt videre og plutselig “datt” det hundrevis av bavianer ned fra traerne paa begge sider av veien. Helt utrolig at saa mange aper kan vaere I et tre! Kjempe morsomt aa se. Vi dro tilbake paa campen, spiste middag og satt litt rundt baalet og saa paa det opplyste vannhullet nedenfor camingplassen. Samme natt vaaknet vi (alle utenom Iselin som alltid sover som en stein) av lyder vi trodde var elefanter som sloss. Det viste seg at det var to hann-loever som sloss nede ved vannhullet. Det var kun noen faa paa gruppen som fikk se de, noen bare et glimp av dem I det de loep av gaardet, men tenk aa bli vekket midt paa natten av loevekrangel! Det var en artig opplevelse.
Neste dag kjoerte vi soerover, gjennom Bulaway som er Zimbabwes nest stoerste by der vi kjoepte paafyll av vann, soft drinks og godteri. Etter et par times kjoeretur videre soerover kom vi til vaarnest siste camingsted. Vi spiste en kjapp lunch og dro paa neshorn-safari! Utenfor parken sto det er skilt som sa at dersom du saa mistenkelig ut (at du ville skade neshornene) ville du blitt skutt paa stedet. Zimbabwe har lenge hatt problemer med folk som dreper neshorn og selger horn og alt som er paa svarteboersen for mange hundre tusen USD. Siden I fjor har mengden neshorn I Zimbabwe blitt halvvert nettopp pga dette, og regjeringen har naa satt inn toeffe tak for a forhindre dette. I en aapen truck med et sete foran paa panseret humpet vi gjennom Matabo nasjonalpark der de har over halvparten av verdens sorte neshorn (230 av 450). Vi saa foerst to neshorn, vi gikk ut av bilen og naermere for “aa faa et bra bilde”. Disse trakk seg imidlertidig unna, saa vi gjorde det samme for aa ikke irritere dem. Vi kjoerte videre paa neshorn-safari, og da vi var kommet til et viewpoint, ba guiden oss gaa ut av bilen og foelge etter han inn I busken. Vi skulle lete etter favoritt-neshornet hans; et 47 aar gammelt hann-neshorn med et 94 cm langt horn! Og dette krypet skulle vi lete etter til fots! For en syk ide! Plutselig stoppet guiden og sa “woow, there’s my boy”, og der var han sannelig. I et gjoermehull og koste seg I solsteken. Guiden mente det var trygt aa gaa naermere, og det endte med at vi sto ca 8 meter unna prakteksempelet. Det var sykt. Saa naerme et saa svaert neshorn. Vi satt paa huk og beundret han, da han plutselig reiste seg opp og det var “time to go”. Wow, vi var litt redde der vi listet oss avgaarde. Ingenting annet klarte aa overgaa dette paa safarien, saa vi fant veien tilbake til campet, spiste en fantastisk middag som alltid og tok kvelden. For en dag!
De to neste dagene brukte vi paa aa komme oss til Johannesburg, med et stopp paa nok en campingplass. Dagen vi ankom I Johannesburg var det 17 mai, og dette feiret vi ved aa vekke resten av gruppen med kaserolle-spilling og norske 17 mai sanger! Vi klarte aa slepe dem opp og nesten alle (utenom “fugletitteren” fra tyskland) var med paa 17 mai lekene vi arrangerte for dem. Vi hadde malt det norske flagget paa kinnene vaare og laget flagg ut av en pinne, reisedokumeter og gaffateip. Vi arrangerte potetloep (men hadde ikke poteter, saa vi brukte tomater), hinderloype og henteleken. Alle var engasjerte og de synes det var morsomt aa se en del av vaar tradisjon! Paa veien til Johannesburg stoppet vi paa mange bensinstasjoner og butikker saa vi kunne kjoepe is og brus. Vi stoppet ogsaa paa et kjoepesenter der vi kjoepte en gave til Alfred som han skulle faa senere paa kvelden. Vi kjoepte en hodelykt (for det hadde han ikke og det er bud 1 naar man bor I telt), sjokolade, et morsomt kort som han hadde snakket om I flere uker og en penn (han hadde aldri en tilgjengelig). Vi puttet ogsaa oppi en bok flere av oss har lest, og sist men ikke minst; vi skrev en sang til han som vi fremfoerte paa kvelden og som han ogsaa fikk I boksen sin! Han ble veldig roert J vi kom frem til Drifters I Johannesburg og oevde inn siste delen av sangen (som vi hadde skrevet paa bussen samme dag ) og fikk fremfoert denne foer Janet skulle dra til flyplassen. Det ble veldig vellykket, alle lo og synes sangen var veldig bra. Etterpaa spiste vi middag, slo til med en lasagne den siste dagen paa ferie og feiret nasjonaldagen som bare vi kan! Turen var offisielt over og naa sitter vi paa flyet paa vei hjem og skriver siste del av bloggen. Kjempetrist aa skulle dra hjem naa, Elisabeth har forlatt oss til fordel for England og vi lander paa Gardermoen om halvannen time!
Vi har hatt en helt fantastisk tur, ogsaa I Afrika, og haaper dere som har lest bloggen har satt pris paa det vi har skrevet. Dette innlegget har blitt veldig langt, men det er bare fordi vi har oplevd helt sykt mye og kost livet av oss J turen kunne ikke blitt bedre, vi er alle kjempeglade for at vi dro paa denne lange turen og fikk sjansen til aa se saa mange hjoerner av verden. Takk for en fantastisk herlig tur jenter!
The end
Fiji!
Plutselig var vi bare tre paa vei til Fiji, et sted det viste seg vi visste lite om paa forhaand. Men er det et sted og en kultur det er lett aa leare seg aa like saa maa det vaare paa Fiji. Det skjoente vi da vi ble moett av sang og gitarspill fra menn I hawaiiskjorter, skjoert og blomster bak oeret, I det vi kom ut av flyet. Vi var alikevel litt skeptiske til vearet, ettersom det var meldt regn I ti dager fremover. Men I lopet av de to ukene vi var paa Fiji fikk vi regn bare en dag, og to kvelder/netter. Det gjelder bare aa Ikke ta sorgene paa forskudd! Vi bodde foerst en uke paa hovedoya, hvor vi kom oss fram ved hjelp av lokale busser og leide scootere. Det var faa turiseter her, og det var deilig aa foele paa det aa veare I et land saa ulikt Norge igjen. Aa kjoere scooter rundt om paa Fiji maa vaeare det herligste stedet aa nettopp gjoere dette, absolutt vaer eneste person vi kjoerte forbi veivet energisk med armene og ropte BULA! Og kjoerte vi gjennom landsbyer var det vanskelig aa ikke smile fra oere til oere med slike velkomster! Nautren var herlig, og brisen behagelig kjoelende. Vi tok oss inn paa Vakaviti, et forlatt lite gjestehus hvor vi fikk egen bungalow, bad og kjoekken. Vi bodde ogsaa to netter paa Beach house, et litt mer luksierioest hostel, hvor vi ogsaa red paa hester langs stranden og saa vidt opp I fjellet. Vi dro tilbake til Nadi siste natten, foer vi skulle ut paa ‘The Ultimate Lei’ som var en syv dagers oy-hopping vi hadde booket fra Sydney. Med reggae musikk og flere blomstrekledde Bula-menn klatret vi opp I fergen som skulle kjoere oss I fire timer til oyen vi skulle sove paa foerste natten. Himmelen var knall blaa, og fergen var fullstappet med mange nye mennesker aa bli kjent med. Men en ting er sikkert, paa Fiji er gjennomsnittsalderen paa turister under 30 aar!
‘Sunrise Resort’ var det foerste stedet vi skulle sove paa, og Terry, en god og rund morsfigur moette oss med disse ordene: ‘Welcome home!’ Terry var akkurat saa omsorgsfull som hun fremsto ved dette foerste moetet. I tilegg hadde hun en grov humor og en hjertelig latter som runget I veggene. Hun hadde to smaa nydelige barn, som kun for noen uker siden hadde fatt kraftige brannskader av kokende vann. Det er lite med leger og sykepleiere paa Fiji- oeyene (man maa til hovedoyen), og den lille jenta hadde fortsatt problemer medd aa gaa ordenlig av skaden hun hadde faatt paa insiden av laaret. Lillebroren hadde et stygt saar paa foten, som vi renset og bandasjerte. Vi la igjen halveparten av foerstehjelpskrinet, og forklarte Terry at det var viktig hun renset og byttet bandasjen. Det var ikke stort annet aa gjoere, enn aa proeve aa faa jenta til aa smile. Vi gav henne ballonger, en skrivebok og en penn fra India, noe hun tok imot med stor begeistring. Husene paa Sunrise var beskjedne, men menneskene og omgvielsene er ubeskrivelig. Vi gikk tvers gjennom oyen for aa komme til den fineste stranden. Her var stranden helt hvit, havet helt gjennomsiktig groent, og fiskene I alle regnbuens farger. Vi ble kjent med flere koselige folk, som vi ble reisende sammen med paa Fiji. Etter to netter paa Sunrise, var det 20 aarsdagen til Bettina! Ettersom vi sov paa sovesal, advarte vi de andre om at de ville bli vekket med bursdagsang tidlig dagen etter. Sigrid og Elisabeth maatte staa opp tidlig, for aa soerge for at Bettina ikke sto opp foerst (som hun pleier). Klokken syv snek de seg bort til kjoekkenet og fikk kokken til aa koke en kopp te. De samlet sammen all kjeksen de hadde kjoept og la det utvover paa fat. De hadde pakket inn syv smaa gaver, og la en av de paa fatet (de andre skulle hun faa spredt utover dagen, naar hun minst ventet det). I tilegg fikk de kjoept en hatt laget av bambusblader, og pyntet den med rosa blomster. Det skulle veare bursdagskronen. Mannen til Terry insisterte paa aa vaere med aa synge bursdagssang. Han fikk ogsaa med seg to danske gutter, som vi ikke kjente (enda), til aa vaere med paa sangen. Saa paa rekke og rad gikk de fem inn paa sovesalen med dundrende bursdagssang, og vekket Bettina som laa som en prinsesse under myggnettingen. Det ble den foerste av til sammen 8 bursdagssanger, paa fem forskjellige spraak; norsk, engelsk, fijiansk, fransk og dansk. Etter frokost tok vi baaten til andre siden av oyen, og tilbrakte formiddagen paa en hvit strand. Etterpaa dro vi videre til et nytt sted; Korovu, og vinket hade til Terry og familien. Korovu var mye stoerre, og hadde mange flere gjester. Det ble ordentlig bursdagsfeiring med selskapskonkurranse som Bettina vant! Det ble ogsaa tid til dans og kokkosnotthakking. Vi stupte troette I seng, og var klart for aa late oss mer paa stranden dagen etter. Vi moette ogsaa igjen Maikee og Sue, som vi foerst hadde mott paa Sunrise. To kjempesoete jenter, Maikee paa 18 fra Nederland, og Sue pa 27 aar fra Irland. De hadde moett hverandre I Australia og reist med hverandre etter det. Vi reiste videre til Kuata hvor vi skulle tilbringe to nye netter. Vi fikk en egen bungalow, til vaar store begeistring, og her moette vi ogsaa igjen de danske guttene: Christian, Christian, Christian og Nokkvi. Forvirrinende nok at de het det samme, vi hadde ogsaa vanskeligheter med aa forstaa hverandre, og det endte med at vi provede aa snakke dansk saa lenge vi var sammen med dem. Vi laerte flere danske ord, ettersom det eneste vi kunne fra foer av var: kartoffel, keuvert, og haletusse. Paa kuata spilte vi masse volleyball, badet, solte oss I hengekoyene, padlet kano, jaget kakelakker ut av Bungalowen vaar, besokte en lokal landsby og fikk vaere med paa en gudstjeneste der. I tillegg snorklet Bettina med Hai, mens Sigrid og Elisabeth dykket og matet hai. Siste Natten skulle vi tilbringe paa Beachcomber resort, som var en bitteliten oey, helt soer. Selv om oyen var liten, var selve resorted stort, med stor spisesal, med liveband, bilijardbord og et fantastisk koldtbord! Dagen etter dykket Sigrid og Elisabeth ned til et sunket skip. En utrolig spennede og skummel opplevelse der vi fikk utdelt hver vaar lommelykt til aa lyse opp skipet med. Skipet var nede paa ca 18 meters dyp, og vi dykket ned I korridorer og sprukne gulv. Vi gjorde store oyne og kunne ikke annet enn aa klamre oss til lommelyktene og hverandre. For en opplevelse!
Samme dag dro vi tilbake til hovedoya, og spiste avskjedsmiddag med Sue og Maikee. Plutselig kom regnet, og det hoeljet ned da vi lop tilbake til hostellet vaert. Da var Fijioppholdet over, og snart skulle et nytt kontinent utforskers. Foerst skulle vi bare et doegn innom Sydney, og plukke opp Iselin paa veien. Fiji var helt fantastisk, dette er noe av det naermeste man kommer Paradis!
‘Sunrise Resort’ var det foerste stedet vi skulle sove paa, og Terry, en god og rund morsfigur moette oss med disse ordene: ‘Welcome home!’ Terry var akkurat saa omsorgsfull som hun fremsto ved dette foerste moetet. I tilegg hadde hun en grov humor og en hjertelig latter som runget I veggene. Hun hadde to smaa nydelige barn, som kun for noen uker siden hadde fatt kraftige brannskader av kokende vann. Det er lite med leger og sykepleiere paa Fiji- oeyene (man maa til hovedoyen), og den lille jenta hadde fortsatt problemer medd aa gaa ordenlig av skaden hun hadde faatt paa insiden av laaret. Lillebroren hadde et stygt saar paa foten, som vi renset og bandasjerte. Vi la igjen halveparten av foerstehjelpskrinet, og forklarte Terry at det var viktig hun renset og byttet bandasjen. Det var ikke stort annet aa gjoere, enn aa proeve aa faa jenta til aa smile. Vi gav henne ballonger, en skrivebok og en penn fra India, noe hun tok imot med stor begeistring. Husene paa Sunrise var beskjedne, men menneskene og omgvielsene er ubeskrivelig. Vi gikk tvers gjennom oyen for aa komme til den fineste stranden. Her var stranden helt hvit, havet helt gjennomsiktig groent, og fiskene I alle regnbuens farger. Vi ble kjent med flere koselige folk, som vi ble reisende sammen med paa Fiji. Etter to netter paa Sunrise, var det 20 aarsdagen til Bettina! Ettersom vi sov paa sovesal, advarte vi de andre om at de ville bli vekket med bursdagsang tidlig dagen etter. Sigrid og Elisabeth maatte staa opp tidlig, for aa soerge for at Bettina ikke sto opp foerst (som hun pleier). Klokken syv snek de seg bort til kjoekkenet og fikk kokken til aa koke en kopp te. De samlet sammen all kjeksen de hadde kjoept og la det utvover paa fat. De hadde pakket inn syv smaa gaver, og la en av de paa fatet (de andre skulle hun faa spredt utover dagen, naar hun minst ventet det). I tilegg fikk de kjoept en hatt laget av bambusblader, og pyntet den med rosa blomster. Det skulle veare bursdagskronen. Mannen til Terry insisterte paa aa vaere med aa synge bursdagssang. Han fikk ogsaa med seg to danske gutter, som vi ikke kjente (enda), til aa vaere med paa sangen. Saa paa rekke og rad gikk de fem inn paa sovesalen med dundrende bursdagssang, og vekket Bettina som laa som en prinsesse under myggnettingen. Det ble den foerste av til sammen 8 bursdagssanger, paa fem forskjellige spraak; norsk, engelsk, fijiansk, fransk og dansk. Etter frokost tok vi baaten til andre siden av oyen, og tilbrakte formiddagen paa en hvit strand. Etterpaa dro vi videre til et nytt sted; Korovu, og vinket hade til Terry og familien. Korovu var mye stoerre, og hadde mange flere gjester. Det ble ordentlig bursdagsfeiring med selskapskonkurranse som Bettina vant! Det ble ogsaa tid til dans og kokkosnotthakking. Vi stupte troette I seng, og var klart for aa late oss mer paa stranden dagen etter. Vi moette ogsaa igjen Maikee og Sue, som vi foerst hadde mott paa Sunrise. To kjempesoete jenter, Maikee paa 18 fra Nederland, og Sue pa 27 aar fra Irland. De hadde moett hverandre I Australia og reist med hverandre etter det. Vi reiste videre til Kuata hvor vi skulle tilbringe to nye netter. Vi fikk en egen bungalow, til vaar store begeistring, og her moette vi ogsaa igjen de danske guttene: Christian, Christian, Christian og Nokkvi. Forvirrinende nok at de het det samme, vi hadde ogsaa vanskeligheter med aa forstaa hverandre, og det endte med at vi provede aa snakke dansk saa lenge vi var sammen med dem. Vi laerte flere danske ord, ettersom det eneste vi kunne fra foer av var: kartoffel, keuvert, og haletusse. Paa kuata spilte vi masse volleyball, badet, solte oss I hengekoyene, padlet kano, jaget kakelakker ut av Bungalowen vaar, besokte en lokal landsby og fikk vaere med paa en gudstjeneste der. I tillegg snorklet Bettina med Hai, mens Sigrid og Elisabeth dykket og matet hai. Siste Natten skulle vi tilbringe paa Beachcomber resort, som var en bitteliten oey, helt soer. Selv om oyen var liten, var selve resorted stort, med stor spisesal, med liveband, bilijardbord og et fantastisk koldtbord! Dagen etter dykket Sigrid og Elisabeth ned til et sunket skip. En utrolig spennede og skummel opplevelse der vi fikk utdelt hver vaar lommelykt til aa lyse opp skipet med. Skipet var nede paa ca 18 meters dyp, og vi dykket ned I korridorer og sprukne gulv. Vi gjorde store oyne og kunne ikke annet enn aa klamre oss til lommelyktene og hverandre. For en opplevelse!
Samme dag dro vi tilbake til hovedoya, og spiste avskjedsmiddag med Sue og Maikee. Plutselig kom regnet, og det hoeljet ned da vi lop tilbake til hostellet vaert. Da var Fijioppholdet over, og snart skulle et nytt kontinent utforskers. Foerst skulle vi bare et doegn innom Sydney, og plukke opp Iselin paa veien. Fiji var helt fantastisk, dette er noe av det naermeste man kommer Paradis!
søndag 9. mai 2010
Campinglivet
Vi var veldig fornoyde med bilen vi hadde faatt, en helt vanlig, lilla stasjonsvogn med alt campingutstyr vi trengte. Stoler, bord, tallerkener, bestikk, oppvask-redskaper, to gass-ovner, og to telt. Dette var naa vaart nye hus i to uker fremover. Vi hadde til og med faatt automatgir, og all bekymring over aa skulle gire med venstre hand forsvant. Vi satte ut paa veien (I venstrefelt) I retning Noosa. Et tettsted ca to timer nord for Brisbane. Her var det surfefestival, humoret var topp og vi fant oss en koselig campingplass I utkanten av sentrum. Vearet var imidlertidig ikke helt paa vaar side, og vi besteme oss for aa sove alle sammen I bilen, isteden for I teltet.. vi pakket bilen saa godt vi kunne, plassen ble mer en godt utnyttet, men mye soevn den natten kan vi ikke si at det ble. Dagen etter hadde nabo-campingbilen allerede forbarmet seg over oss og spurte om vi ville laane vanen deres til aa sove I neste natt! Sa neste natt sov vi relativt godt. Etter to netter I denne koselig surfebyen satte vi retningen mot flyplassen I Brisbane for aa plukke opp Diego, som kom flygende inn fra Thailand. Vi hadde beregnet god tid til flyplassen, og vi var kun 15 min unna da rattet paa bilen begynte aa riste. Det var ikke bare rattet som ristet, men hele bilen, og midt paa motorveien hadde vi ikke noe annet valg enn aa kjoere til side paa veiskulderen. Vi fant fram verktoyet som var I bilen og sjekket at ingen av hjulene var loese.. Da dette ikke viste seg aa veare problemet var tiden knapp og gode raad dyre, vi ringte etter hjelp og ble staende aa vente langs motorveien. Dette tok sin tid, og Iselin og Bettina ringte etter taxi for aa rekke aa hente Diego saa ikke han skulle bli forvirret over at ingen moette han der. Sigrid og Elisabeth sto igjen og ventet paa tauebilen som ogsaa endelig dukket opp. Vi hoppet inn i tauebilen og saa paa at vaar fine nyleide stasjonsvogn ble dratt opp paa lasteplanet. Sjaafoeren var kjempehjelpsom og hyggelig og forsikret oss om at dette sikkert ikke var noe ordentlig problem. Han kjoert bilen unna motorveien og kontaktet en bilmekaniker. Etter enda litt venting kom mekanikeren og begynte aa undersoke bilen. Men mekanikeren kunne ikke finne problemet der ute langs veien, og sa vi nok maatte dra til nearmeste verksted. Det ble ringt etter en ny tauebil og paa nytt satte vi oss inn. Vi ble kjoert en halvtime I motsatt retning og endte opp paa et gudsforlatt sted. Paa verkstedet baa de oss vente et par timer mens de skulle undersoke bilen, saa Sigrid og Elisabeth dro paa oppdagelsesferd I den ukjente byen. I mellomtiden fikk de hoere at Bettina og Iselin hadde moett Diego paa flyplassen og at de hadde dratt inn til Brisbane sentrum. Da bilen var undersoekt og de fortsatt ikke fant noe galt, satte Elisabeth og Sigrid seg inn aa satset paa at alt var I skjoenneste orden likevell. Med noye kartlesning fant vi akkurat den gaten Bettina,Iselin og Diego befant seg paa og vi var alle sammen samlet, glade og lattermilde over den kaotiske episoden, som bare kunne skjedd akkurat oss.. I dag var det st. Patricksday som ble feiert paa en irsk pub I sentrum paa kvelden, morsom opplevelse det ogsaa!
Dagen etter motte vi Hamish og Jen, et vennepar av sosteren til Elisabeth fra hun bodde I Australia. Vi spiste middag med de, og etterpaa tok de oss med paa en baattur langs elven I Brisabane. Vi hadde en natt til her foer vi matte bestemme oss for om vi skulle fortsette turen nordover der orkanen herjet, eller om vi skulle snu soerover igjen.
Regnet ville altsaa ikke gi seg I nord, saa vi fant ut at vi ville dra til Surfers Paradise soer for Brisbane. Regn paa en ren strandoy som Fraser Island var ikke akkurat det som fristet aller mest. Da vi kom frem var det straalende sol, vi parkerte og rigget oss til paa en campingplass og kom oss med en gang ned paa stranden! Det var utrolig fint. Mer finkornet sand har vi ikke sett foer, men her var det ogsaa veldig store bolger, saa det var nesten umulig aa bade. Vi maatte holde oss ved strandkanten hele tiden. Paa kvelden ble vi med paa en arrangert bar-runde, en interessant opplevelse. Dagen derpaa brukte vi paa aa slappe av paa stranden og kose oss:D
Saa bestemte vi oss for aa komme oss til Byron Bay. Vi ankom en campingplass sent paa kvelden og betalte for en gressflekk utenfor stroem omraadet. Vi fikk partkert bilen, satt opp teltene og skulle begynne aa lage mat. Et lite uhell da ovnen som Sigrid skulle bruke plutselig tok fyr, men den ble fort slukket og vi fikk laget ferdig pastaretten for kvelden. I og med at dette var foerste natten I denne byen maatte teste utelivet og tilbrakte resten av kvelden paa byens lokale utested. Vi hadde planer om aa sove lenge dagen etter, men da Bettina vaaknet tidlig paa morgenen av Sigrid som hoppet klissvaat inn I bilen, var det ingen tvil om at vi maatte komme oss videre. Regnet hamret paa bilen, teltene var nesten gjennomvaate, alle stolene og bordet laa og nesten floet I de 5 cm med vann som dekket hele gressplenen vi hadde campet paa. Vi har aldri pakket bilen saa fort, og kom oss avgaarde etter 15 minutter! Vi satte kursen mot kjente trakter, Arrawarra, Spot-X. Her fikk vi tildelt en fin liten plass, ved siden av to norske gutter som vi tilbragte de neste dagene med. Vi hadde en rolig kveld med kortspill og god mat, og fikk endelig sovet ordentlig inn morgenen etter. Paa kjokkenet paa Spot-X fikk vi se turens storste slange I viltliv, en svaering som laa oppa varmtvannstanken, herlig!
Lysten etter aa finne en folketom strand var stor og de norske guttene viste oss et koselig sted en time unna som de hadde vaert foer. Paa veien stoppet vi langs stranden og hadde en BBQ hvor vi lagde et realt maaltid med biff, gronnsaker, saus og poteter, med havet I bakgrunnen. Livet er herlig. Da vi kom fram til overnattingsstedet var det ikke et menneske og se, vi parkerte bilen, satte opp teltene og noet stillheten rundt oss. Her hadde en veldig koselig kveld. Vaaknet tidlig for aa se paa soloppgangen, noe som vi har gjort gjentatte ganger I Australia. Det aa sove paa et gudsforlatt sted og ikke paa en campingplass var en hit, og vi gjentok dette saa ofte vi hadde muligheten. Guttene anbefalte oss aa dra til Elizabeth Bay, der vi hadde stranden for oss selv og en fin gressplass aa sove paa. Vi satt opp teltene og smekret sammen nok en nydelig billig pastarett og spilte skrable-rable (en kort og en lang).
Dagen etter satte vi kursen mot Blue mountain. Vi kjoerte bilen opp og ned, hit og dit og kjoerte lenge for aa finne en plass aa campe paa. Etter aa ha kjoert helt paa toppen og veien stoppet, tok vi oss rett og slett til rette. Det ble veldig trangt, og bilen fikk vi saa vidt aapnet etter aa ha parkert den mellom to store traer. Vi kom frem veldig sent, saa vi fikk laget oss litt mat og satt opp teltene med en gang. Dagen etter vaaknet vi av turister som kom syklende og kjoerende inn paa parkeringsplassen ved siden av. Vi fant ut at vi kanskje burde komme oss videre saa fort som mulig, I og med at det ikke var lov aa campe der, fordi det var en nasjonalpark. Denne dagen gikk vi en relativt lang, men helt fantastisk tur I Blue Mountain. Tilbake tok vi railway og cableway over utsikten, noe som ogsaa var en fin opplevelse. Etterpaa tok vi oss en tur til sentrum og dro paa Thairestaurant(noe vi har tenkt paa en stund) med kjempe god mat!! Saa var det utfordringen om aa finne en ny plass aa sove. Vi kom oss til et turistkontor hvor vi ble moett av en veldig hjelpsom mann. Han forklarte oss veien til en fin(og gratis) sted som var paa veien mot der vi skulle paa tur dagen etter. Det tok litt tid aa finne frem til denne ogsaa, men til slutt fant vi den langt inne I skogen. Helt perfekt! Noen rigget opp I mens noen av oss gikk en tur for aa finne ved til baalet. Dagen derpaa dro vi til Victoria mountain for aa gaa en tur til.
Planen var egentlig aa sove en natt til ute I skogen foer vi skulle levere bilen I Sydney neste dag. Men paa grunn av daarlig vaer, fristet det ikke saa veldig aa sove ute. I steden bestemte vi oss for aa sove en natt I luksus. Diego hadde familierabbatt paa Mariott Hotell, som vi tilfeldigvis kojerte forbi, og da var ikke valget vanskelig. Fem slitne og skitne backpackere lot teltene ligge I bilen, og kastet seg ned I myke senger. En varm dusj var ogsaa kjearkommen etter to uker med kun offentlige bad. Vi sovnet fort den kvelden.. Dagen etter kom vi oss til Sydney hvor vi naa skulle tilbring hele 9 dager. Vi fikk levert bilen og alt utstyret etter aa ha kjoert paa kryss og tvers gjennom en rekke gater for aa finne fram til hostellet ‘the pink house’ bilvaskeri og leveringstedet. Da alt dette var I boks, fant vi oss en internettcafe og fikk unnagjort litt etterlengtet mailsending. Vi tok kontakt med Rahil som vi hadde moett I India og som bodde I Sydney, og spiste middag med han og en venn. Han anbefalte steder vi kunne dra til og ting vi kunne se, og gjensynet var veldig hyggelig. De nettene vi bodde I Sydney bodde vi to netter paa det Pink House, etterpaa flyttet vi til Bondi Road hostell og bodde en uke her for en billig penge. Deretter dro vi tilbake til sentrum og bodde den siste natten paa X-base (hvor vi lagde etterlengtet taco). I loepet av uken I Sydney fikk vi dratt I Taronga Zoo, sett to 3D filmer paa kino: Alice in Wonderland og Avatar paa den stoerste Imaxen I verden. Vi fikk dratt paa Bondi Beach, jogget langs Bondi Beach, shoppet endel mer, sendt noe hjem, tatt fergen over til Manly Beach og sett oss omkring der. Vi rakk aa spille endel bilijard og bli kjent med mange av vennene til Rahil. Vi fikk med oss Hoppla festivalen I Darling Harbour og fikk sett gateteater og annen underholding,. Vi fikk ogsaa brynet oss paa en meter lang pizza, som vi klarte aa spise opp! Vi dro paa aborginer museum og paa modern kunst utstilliing, og synes I grunn vi hadde blitt gaatt kjent med Sydney. Men naa var vi ferdige her, og budsjettet var naa sprengt for de fleste, Sydney er dyrt! Vi dro paa et turistkontor for aa booke turen paa Fiji, og visste vi skulle skille lag med Diego dagen etter, som skulle tilbake til Thailand dagen etter. Det ble foroevrig litt foandring I planene og Iselin booket en billett tilbake til Thailand isteden for oppholdet paa Fiji. Vi sa taarevaat farvel dagen etter paa flyplassen, og onsket hvarandre god tur.
mandag 5. april 2010
Foerste uken i Australia
Vi landet i Sidney etter nok en natt paa fly, og ble sjokkerte over den utrolige dyre togturen inn til sentrum (16 dollar, ca 80 kroner, per person). I og med at flyet fra Singapore var forsinket kom vi ikke frem paa kvelden, men morgenen etter og hadde derfor ikke noe hostell. Men backpackere som vi er slengte vi sekken paa ryggen og dro til hostellet vi hadde booket for dagen foer. De hadde heldigvis ledig, laa midt i sentrum, og tilboe oss en gratis guidet tur rundt i Sidney! Vi slang oss paa en 6 timers gaatur i slippers, gjennom Chinatown, Darling Harbour, Operahuset, broen som binder sammen byen, og diverse parker. Kjempe fin by med koselig havneomraade, og den facinerende monotrailen som tar deg fra sted til sted ca 5 meter over bakken. Da vi kom tilbake paa hostellet, fikk vi et glass vin som beloenning for at vi er kvinner (kvinnedagen og navnedagen til Bettina) og fant dorm-rommet vaart og de etterlengtede sengene. Etter et par timer soevn lagde vi oss pasta med tomatsaus paa hostellets kjoekken, og paa et mirakuloest vis var vi klare for aa dra ut en time etterpaa. Tok heisen ned i underetasjen paa hostellet, der en av byens beste barer/utesteder laa. Vi moette igjen noen vi moette paa Phi Phi for 3-4 uker siden(?), danset og koste oss veldig. Dagen etter er det ikke stort aa fortelle om, i og med at vi alle (til og med Bettina som er gjengens a-menneske) sov til kl halv 4 paa ettermiddagen. Vi unnskyldte oss med at vi nok trengte det.. Vi spiste frokost mens andre spiste middag og kom oss ned til Darling Harbour hvor vi gikk rundt og noet solen I et par timer. Paa vei tilbake til hostellet gikk vi innom et supermarket og kjoepte taco-ingredienser, og middagen ble dagens hoydepunkt, nam nam. Vi la oss tidlig for aa vaere uthvilte (haha) for surfekurset som skulle begynne dagen etter. J
Vi ble hentet paa hostellet kl 7, og ble sittende I buss I seks timer foer vi var fremme I Cresent Head. Her skulle vi bo de to neste dagene, og ble innfoert I surfernes verden. Vi gikk rett paa sak, dro paa oss vaatdraktene og satte retningen mot stranden. Her ble vi moett av en hvit, mange kilometer lang strand, store surfeboelger og det var ikke et menneske aa se. Etter korte instrukser sendte de oss ut I vannet hele gjengen, og saa var det igang. Det ble noen morsomme timer da 20 nybegynnere plasket I vannet med hvert sitt surfebrett og proevde aa faa monsterboelgene under kontroll. Med nok mengde saltvann I lungene, sand I vaatdrakten og solkrem I oynene var vi alle enige om at vi hadde hatt det fantastisk morsomt. Vi var overlykkelige over at surfecampen serverte kjempegod mat og gaflet I oss, til alt var tomt. Etter maten arrangerte instruktorene en lek: der taperne maatte vaske opp. Det ble selfoelgelig vaart bord og vi vasket vel 50 tallerkener med tilbehoer den kvelden. Men vi tok det med et smil og alt gaar fort naar man samarbeider. Resten av kvelden koste vi oss rundt baalet ved stranden, under en stjerneklar himmel. Neste morgen kl 7.00 vaaknet vi til et forferdelig regnvaer. Man kan si at det ikke fristet aa tilbringe de kalde morgentimene I boelgene. Men her var det ingen kjaere mor. Vi spiste frokost, tok paa oss de allerede vaate vaatdraktene, og loep ned til stranden. Vi fant fort ut at det var egentlig ganske deilig aa surfe I regnet, I tillegg til at vi saa fremgang, noe som gjorde alt mye morsommere. Naa hendte det at vi faktisk klarte aa reise oss opp paa brettet og surfe helt inn til stranden. Vi fikk noen timer fri midt paa dagen for aa samle krefter til mer surfing paa ettermiddagen. Det ble enda noen vellykkede surfetimer paa Cresent Head. Da kvelden kom var det full jubel for en av de ansatte som hadde bursdag, og vi danset rundt baalet til langt paa natt... Neste dag skulle vi ta bussen videre til neste surfecamp, vi satt flere timer I buss foer vi kom fram til Spot-X som ligger I Arravarra. Dette var en mye stoerre camp med mange flere folk, og ogsaa et stort omraade hvor man kunne campe. Vi hadde blitt kjent med to soete norske jenter I Cresent Head som var paa samme surfekurs som oss: Mathilde og Nina. Kjempekoselige jenter som vi tilbrakte masse tid med her. Vi surfet om dagen, og not livemusikk om kveldene ettersom det var en festival som foregikk paa campen. Etter flere timer med surfing hver dag, ble baade hender og fotter saare av aa haandtere det ruglete brettet, saa vi maatte teipe alle potensielle saar for aa klare aa fortsette. Etter to netter paa Spot-X var surfekurset ferdig, forvandlingen var komplett; vi var blitt proffe surfereJ Vi tok bussen videre til Brisbane og var klare for 2 ukers camping I en soet liten lilla stasjonsvogn.
Vi ble hentet paa hostellet kl 7, og ble sittende I buss I seks timer foer vi var fremme I Cresent Head. Her skulle vi bo de to neste dagene, og ble innfoert I surfernes verden. Vi gikk rett paa sak, dro paa oss vaatdraktene og satte retningen mot stranden. Her ble vi moett av en hvit, mange kilometer lang strand, store surfeboelger og det var ikke et menneske aa se. Etter korte instrukser sendte de oss ut I vannet hele gjengen, og saa var det igang. Det ble noen morsomme timer da 20 nybegynnere plasket I vannet med hvert sitt surfebrett og proevde aa faa monsterboelgene under kontroll. Med nok mengde saltvann I lungene, sand I vaatdrakten og solkrem I oynene var vi alle enige om at vi hadde hatt det fantastisk morsomt. Vi var overlykkelige over at surfecampen serverte kjempegod mat og gaflet I oss, til alt var tomt. Etter maten arrangerte instruktorene en lek: der taperne maatte vaske opp. Det ble selfoelgelig vaart bord og vi vasket vel 50 tallerkener med tilbehoer den kvelden. Men vi tok det med et smil og alt gaar fort naar man samarbeider. Resten av kvelden koste vi oss rundt baalet ved stranden, under en stjerneklar himmel. Neste morgen kl 7.00 vaaknet vi til et forferdelig regnvaer. Man kan si at det ikke fristet aa tilbringe de kalde morgentimene I boelgene. Men her var det ingen kjaere mor. Vi spiste frokost, tok paa oss de allerede vaate vaatdraktene, og loep ned til stranden. Vi fant fort ut at det var egentlig ganske deilig aa surfe I regnet, I tillegg til at vi saa fremgang, noe som gjorde alt mye morsommere. Naa hendte det at vi faktisk klarte aa reise oss opp paa brettet og surfe helt inn til stranden. Vi fikk noen timer fri midt paa dagen for aa samle krefter til mer surfing paa ettermiddagen. Det ble enda noen vellykkede surfetimer paa Cresent Head. Da kvelden kom var det full jubel for en av de ansatte som hadde bursdag, og vi danset rundt baalet til langt paa natt... Neste dag skulle vi ta bussen videre til neste surfecamp, vi satt flere timer I buss foer vi kom fram til Spot-X som ligger I Arravarra. Dette var en mye stoerre camp med mange flere folk, og ogsaa et stort omraade hvor man kunne campe. Vi hadde blitt kjent med to soete norske jenter I Cresent Head som var paa samme surfekurs som oss: Mathilde og Nina. Kjempekoselige jenter som vi tilbrakte masse tid med her. Vi surfet om dagen, og not livemusikk om kveldene ettersom det var en festival som foregikk paa campen. Etter flere timer med surfing hver dag, ble baade hender og fotter saare av aa haandtere det ruglete brettet, saa vi maatte teipe alle potensielle saar for aa klare aa fortsette. Etter to netter paa Spot-X var surfekurset ferdig, forvandlingen var komplett; vi var blitt proffe surfereJ Vi tok bussen videre til Brisbane og var klare for 2 ukers camping I en soet liten lilla stasjonsvogn.
Singapore
Med mellomlanding I Singapore ble vi der i tre netter. Fra flyplassen ringte vi og sjekket inn paa hostellet “Backpacker Cozy Corner” etter anbefaling fra kusinen til Bettina, Hege, og dro rett dit. De hadde det vi trengte: senger, dusj, inkludert frokost, internett og sentral beliggenhet. Men standarden var noe for seg selv. Vi bodde paa et rom som var oeverst I byggningen, og for aa komme oss dit matte vi gaa gjennom andres soverom. Det vil si: folk sov paa gangen, og gangen hadde ikke noe vegg til terassen, men var aapen rett ut. De sov under aapen himmel. Frokostordningen var ogsaa spennende, den foregikk paa badet I tredje ettasje. Det var satt opp tre langbord paa badet, saa der lagde, og spiste vi frokost mens folk pusset tenner og dusjet. Interessant loesning. Derfor bestemte vi oss for aa ikke tilbringe saa mye tid her, men heller gaa ut I byen aa se oss rundt. Vi dro til bryggen og horte paa livemusikk mens vi spiste middag, etterfulgt av verdens storste dessert. Den var laget av pikekyss, brownie, iskrem, smeltet sjokolade og baer. Nam! I Singapore dro vi ogsaa til Chinatown, little India, shoppet litt mer, og vi klippet oss alle fire. Alle veldig fornoyde med resultatet. Sigrid har naa tatt extensions, farget og klippet haaret, bleket det, farget det igjen, for saa aa klippe det igjen! Det ble mye styr, men haaret ble tilslutt veldig fint. (skulle bare mangle etter all innsatsen vi alle har lagt i hennes frisyre). Tre dager floy fort forbi, og vips saa skulle vi rekke flyet om kvelden den syvende. Vi pakket bagasjen, noen av oss matte legge igjen noen klaer for aa faa plass I sekken, (Elisabeth sin sekk ble likevel godt over overvekt-grensen), foer vi sjekket ut av CozyCorner og dro til flyplassen klare for neste destinasjon.
Koh Phangan
Vi var glade for aa oppdage at vi hadde fatt et veldig idyllisk sted aa bo paa Koh Phangang. Det virket foerst litt bortgjemt, men det var hele sjarmen med stedet. Det besto av et flott basseng med bar, og rommene vi bodde paa, laa langs dette bassenget. I enden var det himmelsenger, og massasjesenger, og nedenfor laa stranden. I bakgrunnen var det en restaurant hvor vi hadde inkludert frokostbuffet, og som hadde bilijardbord (noe vi har begynt aa se etter hvert eneste sted vi er). Hostellet gav ogsaa muligheter for dykking, og leie av scootere. (Vi tok oss nytte av begge deler). Vi leide scootere, aa kjorte helt til enden av oya, til Hat Rin, der hvor fullmoon festen skulle holde sted om noen dager. Turen dit var ganske interessant paa scooter, ettersom veien mange steder var veldig bratt. Vi som satt to paa hver scooter, slet ganske mye med aa faa fart nok opp.. Vi ble puttlende oppover I seaerdeles lav fart, mens alle andre kjorte forbi.. haha. Men utsikten paa toppen utover stranden var helt fantastisk, og vi kom oss fram tilslutt! Vi badet, spiste, og kjoepte bikinier foer vi kjoerte tilbake, og videre til andre siden av oyen! Her fant vi en strand med en kjempefin solnedgang og tok mange fine bilder.. som vi maa faa vist dere naar vi kommer hjem. Vi dro tilbake til stranden med den fine solnedgangen dagen etter, og snorklet, leste, drakk fruktshake og koste oss. Livet er herlig!
Vi brukte dagene paa utforske oyen med scooterne vaare, og faa massasje paa hostellet (untatt Bettina da som er saa kilen). Saa ville Elisabeth og Sigrid dykke, og det ble utsatt saa lenge som mulig, ettersom Elisabeth var forkjolet. Det ble til at de gjorde det samme dag som det var fullmaanefest. De sto opp klokken halv syv, og satte seg I en aapen truck. Vel framme ved kaja hoppet de I baaten og tok paa seg vaatdraktene. De hadde en egen dykkerinstruktor og kunne gjore akkurat det de ville. De dykket ved “Sail Rock” som er en stor stein midt ute I havet. Denne steinen her hul, slik at man kan dykke gjennom den, opp og ned! Det var veldig spennende, litt skummelt, men aller mest fantastisk morsomt. De ble imidlertidig helt slaatt ut, og matte sove noen timer foer kveldens event. Da vi kom tilbake til hostellet fant vi de andre paa rommet vaart. Her hadde de tilbrakt mesteparten av dagen sovende! Saa vi slang oss paa bolgen og sluknet I noen timer. Da vi endelig vaaknet uuthvilt hele gjengen gjorde vi oss klare for kveldens store happening, Full Moon Party. Baren var allerede fullpakket og vi campet sammen med naboene vaare, som forsaavidt var naboene vaare I koh Tao ogsaa. Vi, som alle andre, malte hverandre med selvlysende bodypaint I knalle neon farger. Forhaandsbetalt fellestransport fra hotellet tok oss med til stranden der vi moette ca 30000 andre menneske, helt sinnsykt, hehe. De lokale underholdt med flammeshow, det var satt opp dansescener utenfor den lange rekken med barer, som ble brukt hele kvelden. En veldig morsom opplevelse. Vi kom hjem veldig sent, og holdt oss vaakne for aa se paa soloppgangen paa stranden utenfor hotellet. Defra gikk vi rett til frokostbuffe foer vi sluknet paa hotelrommet og sov til langt paa dag! Resten av dagen tilbragte vi for det meste paa hotellet og spiste deilig grillmat til middag. I og med at vi hadde avgang fra hotellet tidlig neste morgen sto vi opp litt foer for aa se nok en soloppgang fra Koh Phangang. Saa tok vi fergen til fastlandet, og buss, truck, bil og van til Phuket. Her hadde vi bare en dag foer vi forlot Thailand for denne gang. Vi har alle forelsket oss I dette landet og vet med sikkerhet at hit skal vi tilbake ved foerste annledning!:)
Vi brukte dagene paa utforske oyen med scooterne vaare, og faa massasje paa hostellet (untatt Bettina da som er saa kilen). Saa ville Elisabeth og Sigrid dykke, og det ble utsatt saa lenge som mulig, ettersom Elisabeth var forkjolet. Det ble til at de gjorde det samme dag som det var fullmaanefest. De sto opp klokken halv syv, og satte seg I en aapen truck. Vel framme ved kaja hoppet de I baaten og tok paa seg vaatdraktene. De hadde en egen dykkerinstruktor og kunne gjore akkurat det de ville. De dykket ved “Sail Rock” som er en stor stein midt ute I havet. Denne steinen her hul, slik at man kan dykke gjennom den, opp og ned! Det var veldig spennende, litt skummelt, men aller mest fantastisk morsomt. De ble imidlertidig helt slaatt ut, og matte sove noen timer foer kveldens event. Da vi kom tilbake til hostellet fant vi de andre paa rommet vaart. Her hadde de tilbrakt mesteparten av dagen sovende! Saa vi slang oss paa bolgen og sluknet I noen timer. Da vi endelig vaaknet uuthvilt hele gjengen gjorde vi oss klare for kveldens store happening, Full Moon Party. Baren var allerede fullpakket og vi campet sammen med naboene vaare, som forsaavidt var naboene vaare I koh Tao ogsaa. Vi, som alle andre, malte hverandre med selvlysende bodypaint I knalle neon farger. Forhaandsbetalt fellestransport fra hotellet tok oss med til stranden der vi moette ca 30000 andre menneske, helt sinnsykt, hehe. De lokale underholdt med flammeshow, det var satt opp dansescener utenfor den lange rekken med barer, som ble brukt hele kvelden. En veldig morsom opplevelse. Vi kom hjem veldig sent, og holdt oss vaakne for aa se paa soloppgangen paa stranden utenfor hotellet. Defra gikk vi rett til frokostbuffe foer vi sluknet paa hotelrommet og sov til langt paa dag! Resten av dagen tilbragte vi for det meste paa hotellet og spiste deilig grillmat til middag. I og med at vi hadde avgang fra hotellet tidlig neste morgen sto vi opp litt foer for aa se nok en soloppgang fra Koh Phangang. Saa tok vi fergen til fastlandet, og buss, truck, bil og van til Phuket. Her hadde vi bare en dag foer vi forlot Thailand for denne gang. Vi har alle forelsket oss I dette landet og vet med sikkerhet at hit skal vi tilbake ved foerste annledning!:)
torsdag 18. mars 2010
KOH TAO
Vi sjekket inn paa et kjempefint femstjerners hotell som laa rett paa stranden og hadde et flott svommebasseng. Men den eneste grunnen til at vi bodde her, var fordi det horte med til dykkekurset. Dermed ble vi losjet inn paa trange rom, med dode kakerlakker og gigantiske salamandere. Bettina og Iselin matte bytte rom, fordi doen var tett og viften var odelagt. Saa femstjerners standarden saa vi lite til. Men vi var her for aa dykke! Og det skulle vi gjore de neste fire dagene. Vi fikk en dansk dykkeinstrukter som het Martina, som tok godt vare paa oss, bade under og over vann. Vi startet dagen med aa hoppe I bassenget og ovde oss paa alt vi skulle kunne under vann. Vi maatte ta en svommetest for aa vise at vi kunne holde oss flytende, og vi maatte flyte I ti minutter, Sigrid ble liggende I tolv minutter ettersom hun var saa konsentrert om aa flyte paa ryggen at hun ikke horte at vi andre var ferdige. Haha. Alle besto og glade som vi var hoppet vi I havet, med masse nye kunnskaper om hvordan vi skulle montere dykkeutstyret og hvordan vi skulle sikkerhets sjekke hverandre (buddy’en vaar). Vi laerte forskjellige haandsignaler som vi skulle bruke til aa kommunisere med under vann. Alt dette ble ogsaa testet I eksamnen vi matte ta paa slutten av dykkerkurset. Her skulle vi kunne svare paa 50 sporsmaal om dykking og kunne regne ut hvor lenge man kan vaere under vann om gangen. Alle besto denne testen ogsaa. Det eneste som gikk galt var oeret+forskjolelsen til Iselin og uhellet til Bettina. Vi var nede paa 14 meter og vi skulle ta av oss dykkermasken. Da det var Bettina sin tur, pustet hun inn igjennom nesen og fikk saltvann ned I lungene. I oyeblikket mistet hun ogsaa pusteregulatoren hun hadde I munnen og tok et dypt drag med saltvann inn av munnen ogsaa. Dermed fikk hun ikke puste, fikk panikk og Martina maatte ta henne med til overflaten mens vi satt igjen skrekkslagne paa bunnen og kunne ikke annet enn aa blasé uforstaaende bobler til hverandre. Saa Iselin fikk selskap I baaten I og med at hun ikke klarte dykket tidligere paa dagen. Hun klarte ikke aa utligne, og dermed fikk hun vann I masken og I og med at hun var forskjoelet og nesen var full av snoerr klarte hun ikke aa fjerne vannet I masken. Ond sirkel det der. Saa Sigrid og Elisabeth satt igjen paa bunn og klarte aa fullfoere alle testene og gjorde seg godt fortjent til dykkerlappen, “open water course”. Men Iselin og Bettina dro ikke helt tomhendte fra det, de mangler kun ett og to dykk og dersom dette gjoeres innen et aar, er dykkerlappen I boks for dem ogsaa J opplevelsene og erfaringene var I hvert fall nye og mange, og det var en helt ny verden under overflaten. Kjempe goey aa se triggerfish og andre fargerike raringer under vann. Dykkeruken var over, og oppholdet paa Koh Tao ble en helt annen opplevelse enn Phi Phi og Krabi. Vi ble ogsaa kjent med mange hyggelige canadiere. Og ja, de vant OL akkurat den uken og var umulige aa snakke til.
KRABI
Vi ankom Krabi I smaa longboats som plukket oss opp midt paa havet. Det var lavvann og fergen vi tok fra Phi Phi kom ikke inn til land paa den tiden av doegnet. Vel fremme ved hostellet bestemte Sigrid og Iselin seg for at de naa ville ha Air-condition, og levde som fine turister paa luksusrom (som selvfoelgelid innebar ekstra kostneder). Bettina og Elisabeth var imidlertidig fornoyde som ordentlig backpakkere, og bodde I en trehytte I skogen (som forsaavidt laa to hytter bortenfor..). Dagen etter dro vi paa dagstur til Railay! En kjempefin oy, bare ti minutter unna med longboats. Her fant vi en hvit strand med grotter og hoye fjell. Det var ogsaa minnesmerke etter tsunamien, med bilder, blomster og minnesord. Hadde vi hatt lenger tid paa Krabi ville vi desidert dratt tilbake hit. Stedet var saa idyllisk og hadde masse tur og klatremuligheter. Paa stranden var det ogsaa longboater som fungerte som kiosker. Her kunne man bestille middag, fruktshake og masse annet godt, og bade mens man ventet. Dagen etter dro vi til Malaysia. 14 timer I en svett van fram og tilbake for aa faa et stempel I passet. Kjempegoy. Paa kvelden avtalte vi aa mote en norsk venninne som var paa vei til Krabi: Kristin. Hun ble med oss og spiste middag og leide seg inn paa samme hostel som oss. Saa dro vi alle sammen videre til Koh Tao paa vestkysten av Thailand, og flere timer I van laa foran oss.
torsdag 11. mars 2010
Phuket og Phi Phi
Phuket
Vi landet i Phuket paa ettermiddagen, og ut av flyvinduet saa vi hvite strender paa rekke og rad, hoeye klipper og smaa oeyer som stakk rett opp av havet. Fra flyplassen i Phuket og til hostellet vaart i Patong var det en times kjoeretur, og da vi endelig kom frem pakket vi kjapt en liten bag og tok en dukkert paa stranden. Deilig aa endelig see havet, og vi ble der til vi virkelig ikke kunne mer pga myggen som dukket opp og solen som gikk ned. Paa kvelden stasjet vi oss opp, og vi gikk for aa spise paa Hard Rock Café. Her var det fullt, dyrt, god mat og guitar-hero konkurranse paa gang. Etterpaa proevde vi oss paa utelivet her, men det var ikke saerlig vellykket. Patong City By Night er virkelig ikke verdt aa se. Ladyboys, skandinavier og eldre engelske menn fylte gatene, og vi satte heller kursen mot hotellet. Dagen etter dro vi til surferparadis-stranden Kata Beach, som var helt fantastisk. En av de beste vi har opplevd saa langt. Passe langgrunt, hvit sand, billige solsenger, massasjemuligheter, deilig og billig lunsj og fruitshaker servert paa solsengen, og helt fantastisk turkist vann – det kan vel ikke bli stort bedre enn det? Vi ble her resten av dagen, og vi fant en koselig thai-restaurant oppe i fjellsiden da kvelden naermet seg. Dagen etter gikk baaten videre til Phi Phi Islands, hvor vi skal vaere i en uke!
Phi Phi
Phi Phi er virkelig paradis paa jord. Phi Phi Don by er en koselig landsby uten motortransport. Baggasje-gutter fra de ulike hotellene moeter deg paa havnen, og hjelper deg med aa frakte baggasjen i baggasjetraller med 3 hjul. Det finnes mange gode restauranter, turistkontorer som hjelper deg med alt du maatte trenge, og de aller fleste kan noen strofer svensk. En del av restaurantene hadde menyen sin paa thai, engelsk og svensk. Saa godt som alle spor etter tsunamien er borte, turistene er tilbake for fullt og imponerende flamme-show preger utelivet paa stranden. Som dere skjoenner, var det veldig mange turister her paa Phi Phi. Oyen har nok mistet en del av sjarmen sin pga det, men vi skjonner hvorfor det er saa mange turister her: Hvite langgrunne strender rundt hele oya, fjellturer for de som maatte oenske det, long-tail-baater som frakter deg rundt omkring for noen hundre baht, veldig god mat, helt fantastiske mennesker og gode shopping-muligheter for de som har plass til det i baggen sin (vi er ikke en av dem..). Utelivet ble en stor suksess, men all musikk stenger kl 1 a.m. paa Phi Phi, pga en skyteepisode et par uker tilbake, men frem til det er det fullt liv i gatene, paa de mange barene og paa utestedene paa stranden. En av dagene meldte vi oss paa One day tour, hvor vi kjoerte baat rundt baade Phi Phi Don (hovedoya) og Phi Phi Leh. Her var vi paa 5 forskjellige strender, blant annet Maya Beach som er kjent fra filmen “The Beach” med DiCaprio, Monkey Beach der Sigrid ble angrepet av en ape (den provde aa dra av henne bikinien), og Bamboo Island (som var det perfekte snorkle-stedet). Vi fikk utdelt snorkel, dykkermaske og svoemmefoetter og lekte oss i vannet i time etter time. Mye goey aa se under overflaten her. En kompis av oss som var her en uke foer oss hadde vaert saa “heldig” aa moete paa en halvannen meter hai da han kom litt bort fra dykkergruppen sin. Det slapp heldigvis vi, men vi var forsiktige med tanke paa kubemaneter som finnes i vannet i Soer-Thailand. En annen dag var vi saa heldige aa finne en “hidden beach”, der vi hadde en kilometer-lang strand saa godt som for oss selv, med sand like fin som paa Maya Beach, men uten den massive mengden av turister som var samlet der. Vi koste oss i skyggen av en palme og spiste lunsj vi hadde smurt med oss fra hotellet. Her paa Phi Phi ser man “Tsunami evacuation route”-skilt, der det er skrevet antall meter til naermeste hoeyde, langs strandlinjen. Disse ble satt opp paa store deler av kysten etter tsunamien som rammet omraadet i 2004. Det er vanskelig aa forestille seg at dette turist-paradiset var et totalt vrak for bare 5 aar siden. Da vi gikk fra havnen og opp til hotellet vaart (ca 10 minutter), kunne vi se rester av murvegger, toaletter og alt som finnes i et hus, ligge slengt i en bakgate. Saa det er tydelig aa se at de ikke har faatt bygget opp alt, selvom det foreloepige arbeidet er beundringsverdig. Hotellet vi bodde paa var et idyllisk backpacker-hostel, og vi klarte aa faa tak i en family bungalow for alle 4, vi hadde til og med et lite fossefall med fisker paa soverommet vaart! Dag nummer tre fant vi forresten ut av vi hadde to bad, i stedet for ett – det var nemlig godt gjemt bak en bambus skyvedoer J
Vi har vaert paa MANGE forskjellige strender, snorklet, spist mye god mat, moett masse hyggelige mennesker, padlet kajak, vaert paa view-point med utsikt til solnedgangen og brukt opp to aftersun hver – i det hele tatt hatt en helt fantastisk uke paa Phi Phi.
Vi landet i Phuket paa ettermiddagen, og ut av flyvinduet saa vi hvite strender paa rekke og rad, hoeye klipper og smaa oeyer som stakk rett opp av havet. Fra flyplassen i Phuket og til hostellet vaart i Patong var det en times kjoeretur, og da vi endelig kom frem pakket vi kjapt en liten bag og tok en dukkert paa stranden. Deilig aa endelig see havet, og vi ble der til vi virkelig ikke kunne mer pga myggen som dukket opp og solen som gikk ned. Paa kvelden stasjet vi oss opp, og vi gikk for aa spise paa Hard Rock Café. Her var det fullt, dyrt, god mat og guitar-hero konkurranse paa gang. Etterpaa proevde vi oss paa utelivet her, men det var ikke saerlig vellykket. Patong City By Night er virkelig ikke verdt aa se. Ladyboys, skandinavier og eldre engelske menn fylte gatene, og vi satte heller kursen mot hotellet. Dagen etter dro vi til surferparadis-stranden Kata Beach, som var helt fantastisk. En av de beste vi har opplevd saa langt. Passe langgrunt, hvit sand, billige solsenger, massasjemuligheter, deilig og billig lunsj og fruitshaker servert paa solsengen, og helt fantastisk turkist vann – det kan vel ikke bli stort bedre enn det? Vi ble her resten av dagen, og vi fant en koselig thai-restaurant oppe i fjellsiden da kvelden naermet seg. Dagen etter gikk baaten videre til Phi Phi Islands, hvor vi skal vaere i en uke!
Phi Phi
Phi Phi er virkelig paradis paa jord. Phi Phi Don by er en koselig landsby uten motortransport. Baggasje-gutter fra de ulike hotellene moeter deg paa havnen, og hjelper deg med aa frakte baggasjen i baggasjetraller med 3 hjul. Det finnes mange gode restauranter, turistkontorer som hjelper deg med alt du maatte trenge, og de aller fleste kan noen strofer svensk. En del av restaurantene hadde menyen sin paa thai, engelsk og svensk. Saa godt som alle spor etter tsunamien er borte, turistene er tilbake for fullt og imponerende flamme-show preger utelivet paa stranden. Som dere skjoenner, var det veldig mange turister her paa Phi Phi. Oyen har nok mistet en del av sjarmen sin pga det, men vi skjonner hvorfor det er saa mange turister her: Hvite langgrunne strender rundt hele oya, fjellturer for de som maatte oenske det, long-tail-baater som frakter deg rundt omkring for noen hundre baht, veldig god mat, helt fantastiske mennesker og gode shopping-muligheter for de som har plass til det i baggen sin (vi er ikke en av dem..). Utelivet ble en stor suksess, men all musikk stenger kl 1 a.m. paa Phi Phi, pga en skyteepisode et par uker tilbake, men frem til det er det fullt liv i gatene, paa de mange barene og paa utestedene paa stranden. En av dagene meldte vi oss paa One day tour, hvor vi kjoerte baat rundt baade Phi Phi Don (hovedoya) og Phi Phi Leh. Her var vi paa 5 forskjellige strender, blant annet Maya Beach som er kjent fra filmen “The Beach” med DiCaprio, Monkey Beach der Sigrid ble angrepet av en ape (den provde aa dra av henne bikinien), og Bamboo Island (som var det perfekte snorkle-stedet). Vi fikk utdelt snorkel, dykkermaske og svoemmefoetter og lekte oss i vannet i time etter time. Mye goey aa se under overflaten her. En kompis av oss som var her en uke foer oss hadde vaert saa “heldig” aa moete paa en halvannen meter hai da han kom litt bort fra dykkergruppen sin. Det slapp heldigvis vi, men vi var forsiktige med tanke paa kubemaneter som finnes i vannet i Soer-Thailand. En annen dag var vi saa heldige aa finne en “hidden beach”, der vi hadde en kilometer-lang strand saa godt som for oss selv, med sand like fin som paa Maya Beach, men uten den massive mengden av turister som var samlet der. Vi koste oss i skyggen av en palme og spiste lunsj vi hadde smurt med oss fra hotellet. Her paa Phi Phi ser man “Tsunami evacuation route”-skilt, der det er skrevet antall meter til naermeste hoeyde, langs strandlinjen. Disse ble satt opp paa store deler av kysten etter tsunamien som rammet omraadet i 2004. Det er vanskelig aa forestille seg at dette turist-paradiset var et totalt vrak for bare 5 aar siden. Da vi gikk fra havnen og opp til hotellet vaart (ca 10 minutter), kunne vi se rester av murvegger, toaletter og alt som finnes i et hus, ligge slengt i en bakgate. Saa det er tydelig aa se at de ikke har faatt bygget opp alt, selvom det foreloepige arbeidet er beundringsverdig. Hotellet vi bodde paa var et idyllisk backpacker-hostel, og vi klarte aa faa tak i en family bungalow for alle 4, vi hadde til og med et lite fossefall med fisker paa soverommet vaart! Dag nummer tre fant vi forresten ut av vi hadde to bad, i stedet for ett – det var nemlig godt gjemt bak en bambus skyvedoer J
Vi har vaert paa MANGE forskjellige strender, snorklet, spist mye god mat, moett masse hyggelige mennesker, padlet kajak, vaert paa view-point med utsikt til solnedgangen og brukt opp to aftersun hver – i det hele tatt hatt en helt fantastisk uke paa Phi Phi.
mandag 1. mars 2010
Chiang Mai
Chiang Mai er en by nord i Thailand, omringet av fjell og waterfalls. Selve byen har over 300 templer, og diverse markeder og restauranter. Vi har leid scootere og sett byen for oss selv, ogsaa har vi kjoert ut fra byen paa jakt etter nasjonaparker og fossefall. Mye oppover-kjoeringJ Vi har bodd paa BMP Resident, sentralt i byen, som mange andre backpackere og vi moette folk vi traff i Kanschanburi og Ayutthaya. Vi har sett templer (det mest kjente, Wat Phra Singh, hadde en “utsoppet” munk sittende foran i tempelet. Og ja, det var faktisk en levende mann for 5 aar siden..) Det er lite turister her, men nok til at folk forstaar engelsk, og menneskene er som overalt i Thailand gjestfrie og har alltid et STORT smil paa lur. Chiang Mai har vaert en positiv overraskelse, og hit skal vi tilbake til – det er helt sikkert!
Oppholdet vaart i Chiang Mai startet med en to dagers elephant-trekking tour. Det var helt fantastisk aa se saa mye landskap paa to dager. Reisefoelget vaart bestod av oss 4, guiden (som bare tullet og ga oss gale svar, som forsaavidt var veldig goey), og fem 50aaringer fra Slovenia som likte aa synge slovenske folkesanger for oss rundt baalet. De insisterte paa at vi skulle synge en typisk norsk sang for dem, saa vi slo til med “god, gammaldags floke”. Veldig goey, men ble litt for mye synging, saa vi satte oss i bambushytta vaar for aa spille kort. Dette var altsaa en liten landsby ca. en times kjoering, og 3 timer gange fra Chiang Mai. Trekkingturen startet med aa ri paa elefanter i jungelen i en times tid hvor vi ogsaa fikk bytte plass med elefantpasseren og vi fikk sitte paa hodet dens. Det var vanskelig aa styre, i og med at elefanter er ville dyr og e ville gjerne inn i buskene aa spise, men det var veldig morsomt. Derfra gikk vi i ca to timer til en foss hvor vi badet. Veldig deilig med litt avkjoeling etter lang tur i denne varmen. Etter enda en time oppover kom vi til en liten landsby hvor vi skulle tilbringe kvelden og natten. Vi tok en liten tur rundt i landsbyen hvor vi fikk se mange smaa og glade barn som lagde helt fantastiske leker av blader og vi fikk se skolen de loep til hver morgen. Den var koselig og fin for aa vaere langt inne I jungelen, og den hadde personlig preg. Det var tegninger og andre kreasjoner hengt paa veggene og i doeraapningene som barna hadde laget selv. Dagen etter gikk turen tilbake til Chiang Mai, men vi stoppet innom en foss denne dagen ogsaa for avkjoeling. Utrolig utsikt fra toppen, og vi saa utenover rene regnskogen. Vi endte turen med en times rafting paa en smal bambusflaate og det var utrolig morsomt!
Da vi kom tilbake til Chiang Mai moette vi noen amerikanske gutter vi ble kjent med i Kanchanaburi, og vi tilbringte de neste dagene med dem. Spiste mye god mat, sightset rundt om i byen og koste oss veldig. Hvertfall de av oss som ikke hadde trukket visdomstannen sin (operasjonen til Sigrid gikk veldig bra, men hun hadde mye vondt i dagene som fulgte). En av dagene dro vi 3 andre, pluss en en guttene vi moette I Kanchanaburi (han tok Sigrids plass) paa thai-cooking-course, hvor vi kunne velge ut 5 retter hver vi ville lage. Vi oppummerer: green chicken curry, chicken with cashew nuts, thai-style nudler, vaaruller, kyllingsuppe med kokosmelk og sitronblader og fritert banan med iskrem til dessert. Saa mette og fornoeyde har vi ikke vaert paa lenge. Gled dere til vi kommer hjem for aa lage middag J
Vi brukte de neste dagene til aa se mer av Chiang Mai, og vi slappet av ved bassenget paa hostellet, i restuaranten med live-musikk paa kveldene, og vi var paa et annet kurs. Bettina og Iselin var paa 6 timers thai-massasje kurs, mens Sigrid og Elisabeth var paa “Flight with the Gibbons”, som dreide seg om aa slenge seg fra tre til tre (hoeyt over bakken!) i lianer, vi kalte det bare Tarzan-kurs. Begges kurs var spennende og vi laerte masse paa kort tid!
Dagen etter dro vi tidlig med fly til Phuket, og naa gleder vi oss til 4 uker i Soer-Thailand!
Oppholdet vaart i Chiang Mai startet med en to dagers elephant-trekking tour. Det var helt fantastisk aa se saa mye landskap paa to dager. Reisefoelget vaart bestod av oss 4, guiden (som bare tullet og ga oss gale svar, som forsaavidt var veldig goey), og fem 50aaringer fra Slovenia som likte aa synge slovenske folkesanger for oss rundt baalet. De insisterte paa at vi skulle synge en typisk norsk sang for dem, saa vi slo til med “god, gammaldags floke”. Veldig goey, men ble litt for mye synging, saa vi satte oss i bambushytta vaar for aa spille kort. Dette var altsaa en liten landsby ca. en times kjoering, og 3 timer gange fra Chiang Mai. Trekkingturen startet med aa ri paa elefanter i jungelen i en times tid hvor vi ogsaa fikk bytte plass med elefantpasseren og vi fikk sitte paa hodet dens. Det var vanskelig aa styre, i og med at elefanter er ville dyr og e ville gjerne inn i buskene aa spise, men det var veldig morsomt. Derfra gikk vi i ca to timer til en foss hvor vi badet. Veldig deilig med litt avkjoeling etter lang tur i denne varmen. Etter enda en time oppover kom vi til en liten landsby hvor vi skulle tilbringe kvelden og natten. Vi tok en liten tur rundt i landsbyen hvor vi fikk se mange smaa og glade barn som lagde helt fantastiske leker av blader og vi fikk se skolen de loep til hver morgen. Den var koselig og fin for aa vaere langt inne I jungelen, og den hadde personlig preg. Det var tegninger og andre kreasjoner hengt paa veggene og i doeraapningene som barna hadde laget selv. Dagen etter gikk turen tilbake til Chiang Mai, men vi stoppet innom en foss denne dagen ogsaa for avkjoeling. Utrolig utsikt fra toppen, og vi saa utenover rene regnskogen. Vi endte turen med en times rafting paa en smal bambusflaate og det var utrolig morsomt!
Da vi kom tilbake til Chiang Mai moette vi noen amerikanske gutter vi ble kjent med i Kanchanaburi, og vi tilbringte de neste dagene med dem. Spiste mye god mat, sightset rundt om i byen og koste oss veldig. Hvertfall de av oss som ikke hadde trukket visdomstannen sin (operasjonen til Sigrid gikk veldig bra, men hun hadde mye vondt i dagene som fulgte). En av dagene dro vi 3 andre, pluss en en guttene vi moette I Kanchanaburi (han tok Sigrids plass) paa thai-cooking-course, hvor vi kunne velge ut 5 retter hver vi ville lage. Vi oppummerer: green chicken curry, chicken with cashew nuts, thai-style nudler, vaaruller, kyllingsuppe med kokosmelk og sitronblader og fritert banan med iskrem til dessert. Saa mette og fornoeyde har vi ikke vaert paa lenge. Gled dere til vi kommer hjem for aa lage middag J
Vi brukte de neste dagene til aa se mer av Chiang Mai, og vi slappet av ved bassenget paa hostellet, i restuaranten med live-musikk paa kveldene, og vi var paa et annet kurs. Bettina og Iselin var paa 6 timers thai-massasje kurs, mens Sigrid og Elisabeth var paa “Flight with the Gibbons”, som dreide seg om aa slenge seg fra tre til tre (hoeyt over bakken!) i lianer, vi kalte det bare Tarzan-kurs. Begges kurs var spennende og vi laerte masse paa kort tid!
Dagen etter dro vi tidlig med fly til Phuket, og naa gleder vi oss til 4 uker i Soer-Thailand!
tirsdag 16. februar 2010
Bangkok - Ayutthaya
Sondag kveld satte vi veien mot flyplassen I Delhi paa vei mot Thailand. Vi fikk en hyggelig overraskelse naar vi gikk inn I flyet: de hadde oppgradert oss til first class. Med god plass til bena (noe vi trenger fordi vi alle har saa lange ben), teppe, pute, egen tv, og gratis utvalg av mat og drikke hadde vi en serdeles behagelig reise! Det lettet paa humoret etter at vi ble lettere frustrert over at det ikke gikk an aa betale med rupi paa flyplassen. Der vi hadde planlagt aa bruke opp de siste slantene.
I Bangkok var det varmt, det var deilig etter oppholdet I kjoerlige Delhi. Vi beholdt stilen fra flyturen og kjoerte en fin taxi inn til et flott hotell sentralt I Bangkok. Etter aa ha vekslet penger, og tatt ut Bath la vi oss rett ut paa hotellrommet og sov tre timer, klokken var ikke mer enn 7pm lokaltid. Egentlig 6 for oss I forhold til India, (1 paa natten for dere I Norge). Deretter hug vi tak i en tuk tuk og kjorte til nearmeste store shoppingsenter! Her brukte vi litt mer tid, og litt mer penger (les: litt betyr mye) foer vi satte oss ned aa spiste paa en restaurant. Her endte vi med aa spise tre ganger paa to dager, de hadde sushi!
Neste morgen vaaknet vi til en fantastisk frokost, inkludert paa hotellet. Her fikk vi velge mellom alt man kan tenke seg av continental mat, inkludert grovt broed! Vi fant ut at vi naa hadde shoppet litt for mye I forhold til hva vi kunne frakte med oss, saa vi tok oss en tur til det lokale postkontoret for aa sende ting hjem. Paa grunn av strenge restreksjoner fra Norge sendte vi til Sveits, England og Spania (hvor kjearester og besteforeldre oppholder seg for tiden). Resten av dagen tilbragte vi paa turistkontoret hvor vi planla, bestilte og betalte resten av oppholdet I Thailand (46 000 bath per pers). Deilig aa vite hvor vi skal. Siden vi hadde brukt litt for lite penger denne dagen dro vi like saa godt aa kjopte en laptop for lagring av bilder. Vips, pengene flyr.
Siste dagen I Bangkok tok vi en TukTuk til Chinatown, videre onsket vi aa se litt attraksjoner. Et tempel tenkte vi var midt I blinken, da vi endelig kom fram var templet stengt paa grunn av en sermoni, saa vi dro videre til det neste (om det faktisk var stengt eller om det var tuk tuk sjaaforen som lurte oss er vi enna ikke sikre paa). Det er heldigvis flere templer aa velge mellom, her er det nok aa ta av. Paa vei til det neste templet opplevde vi noe som er veldig vanlig for turister. Tuk Tuk sjaforen stoppet innom en diamantfabrikk fordi han selv faar kuponger for hver turist han bringer til attraksjonen. Vi fikk beskjed om at alt vi trengte aa gjoere var aa gaa inn for aa se, ingen kjoepetvang. I det vi var innenfor doeren var hans kuponger tjent inn. Vi har opplevd dette flere ganger, at de foreslaar et sted vi kan stikke innom uten aa fortelle hvorfor. Naar de spoer oss rett ut tar vi oss tid til det, siden det betyr saa mye for dem. De maa ofte samle et antall kuponger for aa fa gratis varer eller penger fra turistattraksjonene. Vi kom oss til et lite tempel og etterpaa dro vi paa nightbazaren I sentrum. Her matte vi bytte diverse Buddha figurer vi hadde kjoept, fordi dette ikke er lov aa ta med seg ut av Thailand (!).
Etter to timers soevn ble vi hentet morgenen etter av en minibuss som skulle kjoere oss til floating marked. Dette shoppingmarkedet er altsaa paa vannet. Vi satt i en baat og ble padlet fra bod til bod. Etterpaa gikk minibussen til World War II museum. Der moette vi ogsaa en leopard liggende paa et bord paa gaten. Dette er overalt I Thailand: eksotiske dyr midt paa gaten, 100 baht saa far du et bilde med en slange rundt halsen.
Men vi skulle se flere ville dyr, turen videre gikk til Tiger Temple. Her fikk vi se fullvoksne tigere utfolde seg I naturlige omgivelser med munker som passet paa. Her ble vi leid I hendene helt fram til de store dyrene, klappet de og fikk hver vaare bilder. Kjempespennende! Da vi var ferdige i Tiger Temple ble vi kjoert av gaarde til hvor vi skulle spise middag.
Foerst kom vi til en flytende restaurant, den var paa en flaate i en elv. Etter middagen ble vi kjoert nedover elvene I ‘long boats’ og vi var veldig spente paa hvor vi skulle sove. Det viste seg aa vaere en ny flaate, som hadde 15 soverom og en cafe/bar. Dette er en av de mest spennende opplevelsene saa langt! Helt primitvt og langt ute I jungelen, her kunne vi gjerne veart flere netter. Men dagen etter var ingen skuffelse, ettersom vi besokte et ‘seven steps waterfall’. Her badet vi hele dagen I kjempefine omgivelser. Om kvelden dro vi tilbake til Bangkok og tok toget til Ayutthaya. En liten by, med masse templer og koselige mennesker. Vi leide sykler og sightset rundt I omraadet, men her begynte Sigrids tann aa gjoere vondt, en visdomstann var visst paa vei. Men smerten ble fort distrahert bort da vi fikk oye paa et dyr I elven. Var det en oter? Et krokodillehode? Kraken? Nei det var hodet til en stor slange som stakk opp av vannet! En anaconda kanskje? Den var hvertfall kjempestor, men kom ikke helt opp paa land, den noyde seg med aa strekke hals og rekke tunge. Vi syklet skjelvende videre og fikk til slutt dopet Sigrid ned med noe smertestillende. Vi fant oss en koselig restaurant hvor vi spiste en deilig thai-middag med live musikk.
Yndlingsretter saa langt: Kylling med cashew-noetter, green chicken curry soup og diverse seafood-retter (nam!). Etter to rolige netter I Ayutthaya tok vi et humpete nattog til Chiang Mai og nye opplevelser..
I Bangkok var det varmt, det var deilig etter oppholdet I kjoerlige Delhi. Vi beholdt stilen fra flyturen og kjoerte en fin taxi inn til et flott hotell sentralt I Bangkok. Etter aa ha vekslet penger, og tatt ut Bath la vi oss rett ut paa hotellrommet og sov tre timer, klokken var ikke mer enn 7pm lokaltid. Egentlig 6 for oss I forhold til India, (1 paa natten for dere I Norge). Deretter hug vi tak i en tuk tuk og kjorte til nearmeste store shoppingsenter! Her brukte vi litt mer tid, og litt mer penger (les: litt betyr mye) foer vi satte oss ned aa spiste paa en restaurant. Her endte vi med aa spise tre ganger paa to dager, de hadde sushi!
Neste morgen vaaknet vi til en fantastisk frokost, inkludert paa hotellet. Her fikk vi velge mellom alt man kan tenke seg av continental mat, inkludert grovt broed! Vi fant ut at vi naa hadde shoppet litt for mye I forhold til hva vi kunne frakte med oss, saa vi tok oss en tur til det lokale postkontoret for aa sende ting hjem. Paa grunn av strenge restreksjoner fra Norge sendte vi til Sveits, England og Spania (hvor kjearester og besteforeldre oppholder seg for tiden). Resten av dagen tilbragte vi paa turistkontoret hvor vi planla, bestilte og betalte resten av oppholdet I Thailand (46 000 bath per pers). Deilig aa vite hvor vi skal. Siden vi hadde brukt litt for lite penger denne dagen dro vi like saa godt aa kjopte en laptop for lagring av bilder. Vips, pengene flyr.
Siste dagen I Bangkok tok vi en TukTuk til Chinatown, videre onsket vi aa se litt attraksjoner. Et tempel tenkte vi var midt I blinken, da vi endelig kom fram var templet stengt paa grunn av en sermoni, saa vi dro videre til det neste (om det faktisk var stengt eller om det var tuk tuk sjaaforen som lurte oss er vi enna ikke sikre paa). Det er heldigvis flere templer aa velge mellom, her er det nok aa ta av. Paa vei til det neste templet opplevde vi noe som er veldig vanlig for turister. Tuk Tuk sjaforen stoppet innom en diamantfabrikk fordi han selv faar kuponger for hver turist han bringer til attraksjonen. Vi fikk beskjed om at alt vi trengte aa gjoere var aa gaa inn for aa se, ingen kjoepetvang. I det vi var innenfor doeren var hans kuponger tjent inn. Vi har opplevd dette flere ganger, at de foreslaar et sted vi kan stikke innom uten aa fortelle hvorfor. Naar de spoer oss rett ut tar vi oss tid til det, siden det betyr saa mye for dem. De maa ofte samle et antall kuponger for aa fa gratis varer eller penger fra turistattraksjonene. Vi kom oss til et lite tempel og etterpaa dro vi paa nightbazaren I sentrum. Her matte vi bytte diverse Buddha figurer vi hadde kjoept, fordi dette ikke er lov aa ta med seg ut av Thailand (!).
Etter to timers soevn ble vi hentet morgenen etter av en minibuss som skulle kjoere oss til floating marked. Dette shoppingmarkedet er altsaa paa vannet. Vi satt i en baat og ble padlet fra bod til bod. Etterpaa gikk minibussen til World War II museum. Der moette vi ogsaa en leopard liggende paa et bord paa gaten. Dette er overalt I Thailand: eksotiske dyr midt paa gaten, 100 baht saa far du et bilde med en slange rundt halsen.
Men vi skulle se flere ville dyr, turen videre gikk til Tiger Temple. Her fikk vi se fullvoksne tigere utfolde seg I naturlige omgivelser med munker som passet paa. Her ble vi leid I hendene helt fram til de store dyrene, klappet de og fikk hver vaare bilder. Kjempespennende! Da vi var ferdige i Tiger Temple ble vi kjoert av gaarde til hvor vi skulle spise middag.
Foerst kom vi til en flytende restaurant, den var paa en flaate i en elv. Etter middagen ble vi kjoert nedover elvene I ‘long boats’ og vi var veldig spente paa hvor vi skulle sove. Det viste seg aa vaere en ny flaate, som hadde 15 soverom og en cafe/bar. Dette er en av de mest spennende opplevelsene saa langt! Helt primitvt og langt ute I jungelen, her kunne vi gjerne veart flere netter. Men dagen etter var ingen skuffelse, ettersom vi besokte et ‘seven steps waterfall’. Her badet vi hele dagen I kjempefine omgivelser. Om kvelden dro vi tilbake til Bangkok og tok toget til Ayutthaya. En liten by, med masse templer og koselige mennesker. Vi leide sykler og sightset rundt I omraadet, men her begynte Sigrids tann aa gjoere vondt, en visdomstann var visst paa vei. Men smerten ble fort distrahert bort da vi fikk oye paa et dyr I elven. Var det en oter? Et krokodillehode? Kraken? Nei det var hodet til en stor slange som stakk opp av vannet! En anaconda kanskje? Den var hvertfall kjempestor, men kom ikke helt opp paa land, den noyde seg med aa strekke hals og rekke tunge. Vi syklet skjelvende videre og fikk til slutt dopet Sigrid ned med noe smertestillende. Vi fant oss en koselig restaurant hvor vi spiste en deilig thai-middag med live musikk.
Yndlingsretter saa langt: Kylling med cashew-noetter, green chicken curry soup og diverse seafood-retter (nam!). Etter to rolige netter I Ayutthaya tok vi et humpete nattog til Chiang Mai og nye opplevelser..
fredag 29. januar 2010
Delhi - Agra - Jaipur - Delhi
Hei hei!!
Alt er fortsatt like bra med oss:) Foer flyet til Delhi var vi paa et helt fantastisk fint(og ganske dyrt) hotel i Goa; Taj. Vi fikk en villa(egentlig skulle vi faa vanlige hotellrom, men de hadde gjort en feil med bookingen, slik av vi ble oppgradert til en stor villa) med tre soverom med hver sin dobbelseng og hvert sitt bad, kjoekken, 2 stuer, stor terasse og stor hage!! Hvis vi ville dra noe sted kunne vi trykke paa null paa telefonen og en bil ville komme kjoerende for aa kjoere oss dit:) Veldig deilig, men hva skulle vel vi med alt dette? Jo, vi fikk faktisk bruk for alt. Iselin og Sigrid ble sengeliggende hele dagen og natten, og dagen etter paa grunn av matforgifting! Saa de fikk en dobbeltseng hver, og Elisabeth og Bettina en paa deling. Vi fikk ogsaa bruk for alle badene, heldigvis for Bettina ogElisabeth:P Flyturen fra Goa til Delhi gikk helt greit, bortsett fra syke jenter, uforventet mellomlanding og forsinkelser. Vi kom frem til hotellet i Delhi ca. kl. 22.30.
Naa har vi vaert paa 8 dagers tur med GAP-adventures i Delhi, Agra, Bharatpur og Jaipur. Vi har sett masse, og moett masse koselige mennesker, men(!) det er veldig kaldt...Litt kjipt aa gaa rundt i 5 lag med gensere og bukser hele dagen lang, for det var vi ikke helt forberedt paa, men turen var veldig bra. Guiden vaar; Manoj var overkul! Han hadde virkelig en helt egen humor, som ikke saa mange andre enn han selv forstod seg paa.
Vi startet kl 08.30 i Delhi hvor vi fikk se gamlebyen. Vi fikk se en del templer, og for aa komme inn i ett av dem maatte vi oppfoere oss som ordentlige indere og ta av oss sko og sokker, og traske rundt barfot. Alle ble veldig skeptiske naar vi fikk hoere det, i og med at det er saa innmari skittent over alt i India, men da vi gjorde det var det faktisk ikke saa ille(selv om alle vaske foettene sine og moerte dem inn med antibac rett etterpaa). Resten av dagen ble vi sittende i turbussen paa vei til Agra. Da vi kom frem til hotell Royale Residency spiste vi middag, og gikk rett til sengs etterpaa. 3. dagen sto vi opp tidlig for aa se Agra, Baby Taj, Red fort og Taj Mahal. Det var ganske taakete disse dagene, saa vi fikk ikke tatt saa veldig mange fine bilder. Taj Mahal var helt fantastisk! Selv om vi kanskje brukte 75% av fritiden vaar der paa aa ta bilder av oss selv hoppende foran kjaerlighetspalasset:D Paa kvelden dro vi for aa se en indisk danse- og teaterforestilling paa hindu, vi fikk headset med engelsk oversettelse. Det funket saann halvveis, men skuespillerne og danserne var veldig flinke, saa det var goey aa se!
Dag 4 dro vi til Bharatpur, 2.5 time unna Agra. Paa veien besoekte vi nok et tempel og dro senere til det mest lokale i det omraadet vi var. Vi fikk se hvordan de lagde leirkrukker, og vi kjoepte bananer til barna. Vi var ogsaa paa et mat-marked i Agra.
Dagen etter dro vi til Jaipur, en busstur paa ca 3,5 time. Paa veien stoppet vi innom en veldig koselig landsby, og vi fikk ri paa kameler :D spennende opplevelse. Da vi kom til Jaipur (pink city) dro vi paa en lokal restaurant, der det var dansere som underholdte, og vi ble med paa dansen. God mat :)
22 var vi paa City Palace, og etterpaa dro til Amber Fort, hvor vi red paa elefanter paa vei opp til fortet. Muren rundt saa ut som den kinesiske mur. Kjempe fint palass med mye utsmykning! Paa kvelden dro vi paa kino og saa bollywood-filmen 3 idiots, paa hindu. Forsto sammenhengen, men ikke mer.. :) Etterpaa dro vi paa en typisk Rajasthan-restaurant i omraadet, hvor vi fikk servert 20 forskjellige matkombinasjoner. Kjemoespennende med mange ukjente sterke smaker :)
23 januar dro vi tilbake til Delhi. Paa veien samlet vi sammen penger (ca 5-10 kr per person), og stoppet og kjoepte kladdeboeker, penner, blyanter og fargetusjer.. Med dette dro vi til en barneskole (gouvermental school, 1.-5. klasse) og delte de ut. Barna ble hysterisk glade, det var fascinerende aa se hvordan noen kan bli saa glade for smaating, som vi ser paa som en selvfoelge. De var nok like fascinert over aa se oss. Skolen bestod av smaa klasserom, ca 7-8 elever per laerer, og gutter og jenter hver for seg (mens de gaar paa barneskolen). De sitter paa et teppe paa gulvet, og de har en penn og en blokk hver. Governmental School er gratis i India, og for aa lokke enda flere barn (og foreldrene til aa sende barna paa skolen fremfor at de eldste barna tar vare paa smaasoesken), tilbyr naa regjeringen et varmt maaltid. De faar ogsaa gratis skoleuniform, og undervisningsmidler. Det som gjenstaar er holdningene og oppmuntring til skolegang hjemmefra.
Kom frem til Delhi paa ettermiddagen, og hadde vaart siste maaltid med gruppen paa en koselig indisk restaurant.
24 januar var vi alene i Delhi, og vi brukte dagen til aa shoppe paa Delhi Haat og det lokale markeded ved hotellet. Kjoepte hver vaar blomstervase og Elisabeth kjoepte i tillegg en soet liten kommode. Fikk sendt det av gaardet fra Delhi med conteineren til Palla (venn av Iselin), saa det kommer forhaapentligvis hjem i midten av mars :)
Bilder kommer snart, vi sliter med opplasting pga daarlig internett-kapasitet!!
fredag 15. januar 2010
GOA!!
Hei hei to innlegg paa en gang, ikke daarlig det.
Naa er vi i Goa, etter aa ha lett lenge etter en pc. Har vaert her 4 netter naa, de tre foerste sov vi paa et kjempe fint beach resort, med kort avstand til strand og marked. Fra i gaar har vi sovet et annet sted, som var billigere (skal sove her i natt ogsaa). Har opplevd MASSE! foeles som om vi har vaert paa ferie en maaned allerede. Foerste dagen var vi paa stranden fra tidlig til sent, og koste oss med blaatt hav og hvite langgrunne strender. Og god mat + fersk kokos servert ved sengen. Elisabeth tok en telefon til en lokal gutt (Rupesh) som soesteren hennes kjenner fra foer av. Han tok oss med paa en trance club paa kvelden og videre paa en pizza-restaurant. Har holdt oss sammen med han under hele oppholdet i Goa. Han viser oss rundt og prater og er kjempe hyggelig. Avtalte med han aa dra paa sightseeing i Goa dagen etter og vi dro foerst til to kirker, ogsaa gjorde vi det morsomste vi noen gang har gjort... Foerst dro vi til en krydderfarm, hvor de dyrket alt fra vaniljestenger, til bambus og svart kardemomme. Veldig spennende. SAA! vi badet med elefanter!! Vi var rimelig redde foerst, men det viste seg at elefantene bare skulle sitte nede mens vi satt paa ryggen dens og den vasket oss med snabelen sin. (Og ja Kamilla, naa ble du vel misunnelig:D ) Har tatt masse bilder, som vi legger ut saa fort vi skjoenner hvordan vi skal laste inn bildene kjapt. Men det var hvertfall kjempe goey! Dagen etter dro vi paa "strandhopping", foerst et sted vi kjoerte vannscooter (store boelger saa det var kjempe goey), saa dro vi paa en fiske-strand paa delfin-sightseeing!! Saa de ikke saa godt, men fikk et par glimt. Pene dyr. Saa dro vi paa Baga Beach (der vi bor) og bare slappet av. Paa kvelden dro vi paa en fin strandrestaurant full av turister og spiste (ogsaa sammen med Rupesh). Idag har vi bare slappet av paa stranda.. I morgen skal vi til Taj hotel, som er et 5-stjernes hotel..alt for dyrt, saa blir der bare en natt. Soendag kl 14 indisk tid (09.30 hjemme) gaar flyet til Delhi og der skal vi paa en 8-dagers tur til Delhi, Agra og Jaipur. Gleder oss veldig.
Som forventet er India toeft og kultursjokket har saa klart kommet (veldig klisjee men det er en grunn til det). I tillegg til dette har vi bodd sammen med indiske familier + vaert sammen med bare lokale her i Goa, og da kommer det enda naermere. Vi blir en del av det. Det mest fascinerende er forskjellene. Langs veien kan det ligge noksaa moderne butikker/smaabutikker, men hvis du reiser deg litt opp og over murveggene som skiller kan du se slumomraader og smaa underernaerte spedbarn. Paa stranda er det 100 ganger saa mange selgere som f eks i Spania, og de aller fleste er jenter helt ned i 10-aars alderen. I dag kom det to barn foran oss paa stranda og gjorde akrobatiske kunster/turn foran oss for aa tjene penger...kanskje 5 og 7 aar. Og dette er overalt. Samtidig er det kuer, hunder, kyllinger, religioese menn med oransje haar, selgere og alt dere kan tenke dere pa stranda. Vi har snakket mye med Rupesh om Goa og samfunnet, og bare for aa sette det i perspektiv tjente han 250 kroner i maaneden i den siste jobben sin. Og da jobbet han 15-18 timer HVER dag. Og det er ikke saa billig her, en flaske vann f eks koster 20 rupees. Dvs, man har ikke raad til a spise noe ute, spare noe, kjoepe seg noe stoerre. Og uten utdannelse kan man ikke komme seg "oppover", er man servitoer er man servitoer. Saa det er en ond sirkel aa komme ut av, for man har ikke penger til utdannelse, som er alt for dyrt i et land som India. Mye toeffe ting aa se her. Og det er vanskelig aa ikke la det gaa inn paa seg nar man ser en fattig tiggende dame staende med en 1 maaned gammel baby paa armen i stekende varme paa stranden blant masse turister med en bikini som kanskje koster mer enn et aarsbudsjett i en slumfamilie.
Foreloepig har vi hatt en kjempe opplevelsesrik ferie i India, og gleder oss veldig til Delhi, og resten av turen..
Naa er vi i Goa, etter aa ha lett lenge etter en pc. Har vaert her 4 netter naa, de tre foerste sov vi paa et kjempe fint beach resort, med kort avstand til strand og marked. Fra i gaar har vi sovet et annet sted, som var billigere (skal sove her i natt ogsaa). Har opplevd MASSE! foeles som om vi har vaert paa ferie en maaned allerede. Foerste dagen var vi paa stranden fra tidlig til sent, og koste oss med blaatt hav og hvite langgrunne strender. Og god mat + fersk kokos servert ved sengen. Elisabeth tok en telefon til en lokal gutt (Rupesh) som soesteren hennes kjenner fra foer av. Han tok oss med paa en trance club paa kvelden og videre paa en pizza-restaurant. Har holdt oss sammen med han under hele oppholdet i Goa. Han viser oss rundt og prater og er kjempe hyggelig. Avtalte med han aa dra paa sightseeing i Goa dagen etter og vi dro foerst til to kirker, ogsaa gjorde vi det morsomste vi noen gang har gjort... Foerst dro vi til en krydderfarm, hvor de dyrket alt fra vaniljestenger, til bambus og svart kardemomme. Veldig spennende. SAA! vi badet med elefanter!! Vi var rimelig redde foerst, men det viste seg at elefantene bare skulle sitte nede mens vi satt paa ryggen dens og den vasket oss med snabelen sin. (Og ja Kamilla, naa ble du vel misunnelig:D ) Har tatt masse bilder, som vi legger ut saa fort vi skjoenner hvordan vi skal laste inn bildene kjapt. Men det var hvertfall kjempe goey! Dagen etter dro vi paa "strandhopping", foerst et sted vi kjoerte vannscooter (store boelger saa det var kjempe goey), saa dro vi paa en fiske-strand paa delfin-sightseeing!! Saa de ikke saa godt, men fikk et par glimt. Pene dyr. Saa dro vi paa Baga Beach (der vi bor) og bare slappet av. Paa kvelden dro vi paa en fin strandrestaurant full av turister og spiste (ogsaa sammen med Rupesh). Idag har vi bare slappet av paa stranda.. I morgen skal vi til Taj hotel, som er et 5-stjernes hotel..alt for dyrt, saa blir der bare en natt. Soendag kl 14 indisk tid (09.30 hjemme) gaar flyet til Delhi og der skal vi paa en 8-dagers tur til Delhi, Agra og Jaipur. Gleder oss veldig.
Som forventet er India toeft og kultursjokket har saa klart kommet (veldig klisjee men det er en grunn til det). I tillegg til dette har vi bodd sammen med indiske familier + vaert sammen med bare lokale her i Goa, og da kommer det enda naermere. Vi blir en del av det. Det mest fascinerende er forskjellene. Langs veien kan det ligge noksaa moderne butikker/smaabutikker, men hvis du reiser deg litt opp og over murveggene som skiller kan du se slumomraader og smaa underernaerte spedbarn. Paa stranda er det 100 ganger saa mange selgere som f eks i Spania, og de aller fleste er jenter helt ned i 10-aars alderen. I dag kom det to barn foran oss paa stranda og gjorde akrobatiske kunster/turn foran oss for aa tjene penger...kanskje 5 og 7 aar. Og dette er overalt. Samtidig er det kuer, hunder, kyllinger, religioese menn med oransje haar, selgere og alt dere kan tenke dere pa stranda. Vi har snakket mye med Rupesh om Goa og samfunnet, og bare for aa sette det i perspektiv tjente han 250 kroner i maaneden i den siste jobben sin. Og da jobbet han 15-18 timer HVER dag. Og det er ikke saa billig her, en flaske vann f eks koster 20 rupees. Dvs, man har ikke raad til a spise noe ute, spare noe, kjoepe seg noe stoerre. Og uten utdannelse kan man ikke komme seg "oppover", er man servitoer er man servitoer. Saa det er en ond sirkel aa komme ut av, for man har ikke penger til utdannelse, som er alt for dyrt i et land som India. Mye toeffe ting aa se her. Og det er vanskelig aa ikke la det gaa inn paa seg nar man ser en fattig tiggende dame staende med en 1 maaned gammel baby paa armen i stekende varme paa stranden blant masse turister med en bikini som kanskje koster mer enn et aarsbudsjett i en slumfamilie.
Foreloepig har vi hatt en kjempe opplevelsesrik ferie i India, og gleder oss veldig til Delhi, og resten av turen..
Mumbai 2
Hei igjen.
Dette tok lenger tid enn vi hadde trodd.. Vanskelig aa finne internett-tilgang/cafe (eller forsaavidt solkrem og frimerker) her i Goa. Den siste dagen var vi hos soesteren til Khushi (en venn av iselins pappa Harald) og hennes familie. Shilpa og Vishal (datter og soenn) viste oss en annen side av Mumbai enn det vi hadde sett hos den andre familien. Vi spiste indisk mat og "Coca Cola masala", baade ute til lunch og middag hjemme med hele familien foer vi saa paa en kjempelang og ikke fullt saa spennende bollywood-film.. Shilpa viste oss et av de beste markedene i byen, hvor de hadde naermere 200 "butikker" med sko...ble en del par paa oss.. Og det loenner seg aa ha med en lokal/indisk paa marked, da blir det mye billigere :) Ogsaa denne familien var kjempehyggelig, og vi kunne ikke hatt bedre steder aa vaere. Kjempeglad for alt hjelp fra Khushi. Toget gikk fra Mumbai 5.00 a.m. Da vi kom var togstasjonen full av sovende mennesker/hunder osv. Vi fant "1 klasse" og 9 timer etterpaa med huller i gulvet som toalett, ikke toalettpapir, lunch som besto av 2 loffskiver og ketshup for 20 rupees (ca 2,5 kroner) var vi paa plass paa togstasjonen i Goa og lette febrilsk etter en mann vi ikke ante hvem var. Med 4 alt for tunge ryggsekker og veldig mange nysgjerrige indere som ville hjelpe oss.
Dette tok lenger tid enn vi hadde trodd.. Vanskelig aa finne internett-tilgang/cafe (eller forsaavidt solkrem og frimerker) her i Goa. Den siste dagen var vi hos soesteren til Khushi (en venn av iselins pappa Harald) og hennes familie. Shilpa og Vishal (datter og soenn) viste oss en annen side av Mumbai enn det vi hadde sett hos den andre familien. Vi spiste indisk mat og "Coca Cola masala", baade ute til lunch og middag hjemme med hele familien foer vi saa paa en kjempelang og ikke fullt saa spennende bollywood-film.. Shilpa viste oss et av de beste markedene i byen, hvor de hadde naermere 200 "butikker" med sko...ble en del par paa oss.. Og det loenner seg aa ha med en lokal/indisk paa marked, da blir det mye billigere :) Ogsaa denne familien var kjempehyggelig, og vi kunne ikke hatt bedre steder aa vaere. Kjempeglad for alt hjelp fra Khushi. Toget gikk fra Mumbai 5.00 a.m. Da vi kom var togstasjonen full av sovende mennesker/hunder osv. Vi fant "1 klasse" og 9 timer etterpaa med huller i gulvet som toalett, ikke toalettpapir, lunch som besto av 2 loffskiver og ketshup for 20 rupees (ca 2,5 kroner) var vi paa plass paa togstasjonen i Goa og lette febrilsk etter en mann vi ikke ante hvem var. Med 4 alt for tunge ryggsekker og veldig mange nysgjerrige indere som ville hjelpe oss.
søndag 10. januar 2010
Mumbai
Mye har skjedd siden dere hoerte fra oss sist, turen vaar har tatt en helt ny vending og naa er oppholdet i Mumbai snart over. Naa skal vi fortelle dere litt om hva vi har opplevd saa langt.
Turen hit var lang og slitsom med altfor mye venting paa flyplassene i England og Norge. Vi kom oss endelig avgaarde fra Norge og etter 14 lange timer paa Heathrow satt vi endelig paa flyet til India. Paa flyplassen ble vi moett av sjafoeren til Sonal, Sushil og Sanjana som kjoerte oss hjem til huset deres. Vi fikk helt sjokk da vi saa at huset var en lukserioes leilighet i 21 etg. Det var en ekstrem kontrast fra det vi akkurat hadde sett paa gaten. Fra aa se tusenvis av mennesker som bor i slummen (under flyplassen i Mumbai er det stoerste slumomraadet i hele Asia), til a se denne moderne leiligheten i en skyskraper med privat sjafoer og tjenestepike. Vi fikk to soverom, to bad, mat og drikke ++, og foelte oss som det motsatte av backpackere. Dette var ren luksus! Datteren i huset, Sanjana tok oss med ut og vi fikk se hvordan de lokale utestedene var.. Sanjana visste vi hadde liten tid i Mumbai, og bestemte seg for at vi skulle faa mest mulig ut av den foerste kvelden. I loepet av fire timer, hadde vi vaert innom en indisk Jazz pub/resturant, et utested med utiskt over hele havet, et nytt utested med vannpiper, og til slutt et indisk partyhouse. Vi stupte i seng naermere daggry, og var klar for en dag i selve byen. Vi dro inn til byen med en Guide vi hadde faatt leid for dagen. For et kontrastfyllt samfunn. Foerst ble vi vist noen fine hager i den rike delen av byen, hvor han viste oss tradisjonelle matretter som blir solgt paa gaten. Saa dro vi til et Gandhi museum hvor vi fikk lese om livshistorien til likestllingskjemperen. Videre fikk vi se fisketorget i den mer soerlige delen av byen. Der var det fullt av mennesker, farger og lukt.. Vi fikk se et lokalt vaskeri, som ikke er det vi forbinder med vaskeri. En aapen plass med steinblokker, hvor tusenvis av klaer ble vakset for haand. Vi gikk ogsaa paa markedetet i sentrum, og det var saa tettpakket at hvis man stoppet var man redd for a bli gaat over. Her var biler, kuer, trepaller, frukt, boder, mat, templer, hunder, barn og voksne. Det er umulig aa beskrive, og det foeles ogsaa uvirkelig naar man er der. Det var som aa veare i en film. Vi dro til gateway to India og saa paa taj hotellet. En veldig spennende dag.
Naa maa vi sove, saa vi skriver mer om de to siste dagene i morgen. Skal ta toget til goa om 4 timer.
Turen hit var lang og slitsom med altfor mye venting paa flyplassene i England og Norge. Vi kom oss endelig avgaarde fra Norge og etter 14 lange timer paa Heathrow satt vi endelig paa flyet til India. Paa flyplassen ble vi moett av sjafoeren til Sonal, Sushil og Sanjana som kjoerte oss hjem til huset deres. Vi fikk helt sjokk da vi saa at huset var en lukserioes leilighet i 21 etg. Det var en ekstrem kontrast fra det vi akkurat hadde sett paa gaten. Fra aa se tusenvis av mennesker som bor i slummen (under flyplassen i Mumbai er det stoerste slumomraadet i hele Asia), til a se denne moderne leiligheten i en skyskraper med privat sjafoer og tjenestepike. Vi fikk to soverom, to bad, mat og drikke ++, og foelte oss som det motsatte av backpackere. Dette var ren luksus! Datteren i huset, Sanjana tok oss med ut og vi fikk se hvordan de lokale utestedene var.. Sanjana visste vi hadde liten tid i Mumbai, og bestemte seg for at vi skulle faa mest mulig ut av den foerste kvelden. I loepet av fire timer, hadde vi vaert innom en indisk Jazz pub/resturant, et utested med utiskt over hele havet, et nytt utested med vannpiper, og til slutt et indisk partyhouse. Vi stupte i seng naermere daggry, og var klar for en dag i selve byen. Vi dro inn til byen med en Guide vi hadde faatt leid for dagen. For et kontrastfyllt samfunn. Foerst ble vi vist noen fine hager i den rike delen av byen, hvor han viste oss tradisjonelle matretter som blir solgt paa gaten. Saa dro vi til et Gandhi museum hvor vi fikk lese om livshistorien til likestllingskjemperen. Videre fikk vi se fisketorget i den mer soerlige delen av byen. Der var det fullt av mennesker, farger og lukt.. Vi fikk se et lokalt vaskeri, som ikke er det vi forbinder med vaskeri. En aapen plass med steinblokker, hvor tusenvis av klaer ble vakset for haand. Vi gikk ogsaa paa markedetet i sentrum, og det var saa tettpakket at hvis man stoppet var man redd for a bli gaat over. Her var biler, kuer, trepaller, frukt, boder, mat, templer, hunder, barn og voksne. Det er umulig aa beskrive, og det foeles ogsaa uvirkelig naar man er der. Det var som aa veare i en film. Vi dro til gateway to India og saa paa taj hotellet. En veldig spennende dag.
Naa maa vi sove, saa vi skriver mer om de to siste dagene i morgen. Skal ta toget til goa om 4 timer.
onsdag 6. januar 2010
JA, vi elsker dette landet..
Så satt vi her da.
På denne tiden skulle vi egentlig sittet glade og fornøyde på flyet til India, men det ble litt "endring" i planene. Med sommefugler i magen møtte fire eventyrlystne jenter og seks sentimentale foreldre opp på Gardemoen i tretiden i dag. Det ble et tårevått farvel med både familie og venninne + søster før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen med det vi trodde var liten margin. Vi kjøpte raskt det vi trengte av gaver, mat, drikke og tyggis før vi satte ivrige avsted mot gate 53. Da blikket streifet skjermen over avgangene en gang til, var det noe som blinket i gult - New time 17.45. (opprinnelig 17.10).
For de som ikke har fått det med seg, er det snøkaos i London som er vår mellomlanding til Mumbai. Avreisetiden ble utsatt gjentatte ganger, før vi tilslutt mottok hver vår matkupong og et blikk fra fyren bak skranken som sa vi måtte vente lenge..
Vi skjønte fort at flyet fra London til India var en Lost Case. Det hele endte med at begge flyene våre er innstilt med ny avgang i morgen tidlig 08.00. (forhåpentligvis).
Nå er vi fire slitne backpackere som ikke kommer seg ut av Norge, men bor på Clarion Hotell - Gardemoen.
Vi håper å møte verden i morgen.
klem fra oss
På denne tiden skulle vi egentlig sittet glade og fornøyde på flyet til India, men det ble litt "endring" i planene. Med sommefugler i magen møtte fire eventyrlystne jenter og seks sentimentale foreldre opp på Gardemoen i tretiden i dag. Det ble et tårevått farvel med både familie og venninne + søster før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen med det vi trodde var liten margin. Vi kjøpte raskt det vi trengte av gaver, mat, drikke og tyggis før vi satte ivrige avsted mot gate 53. Da blikket streifet skjermen over avgangene en gang til, var det noe som blinket i gult - New time 17.45. (opprinnelig 17.10).
For de som ikke har fått det med seg, er det snøkaos i London som er vår mellomlanding til Mumbai. Avreisetiden ble utsatt gjentatte ganger, før vi tilslutt mottok hver vår matkupong og et blikk fra fyren bak skranken som sa vi måtte vente lenge..
Vi skjønte fort at flyet fra London til India var en Lost Case. Det hele endte med at begge flyene våre er innstilt med ny avgang i morgen tidlig 08.00. (forhåpentligvis).
Nå er vi fire slitne backpackere som ikke kommer seg ut av Norge, men bor på Clarion Hotell - Gardemoen.
Vi håper å møte verden i morgen.
klem fra oss
søndag 3. januar 2010
Tre dager igjen. Hjelp?
Tre dager igjen, og endelig er bloggen vår her: ute&flyr (oppfinsomt navn, eller hva?). Det er her vi skal prøve å oppdatere og berolige alle kjære og kjente der hjemme. Vi kommer ikke til å ha med oss noen form for pc/mac så tilgang til internett kommer nok til å bli ustabil. For de spesielt intresserte kan jeg opplyse om at flyet vårt går 17.10 fra Gardemoen Onsdag 6 januar. Da vil vi sitte i flysetene våre og vinke hadebra til Norge. Men ennå er vi fortsatt her og gjør de siste forbredelsene. En tur innom nomaden i morgen, så skal ting snart være i boks! hjelp, vi drar snart.
Mumbai er første stopp, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det blir. Kulturkræsj fra første stund for blonde, lattè drikkende bærumsjenter. Det er vanskelig å forbrede seg. Skal man f.eks. høre på alle råd? Jeg fikk forklart hvordan man krysser veiene i India: Du går rolig (du skal for all del ikke løpe) over veien slik at bilene rekker å svinge utenom deg. Bare husk at det er din oppgave å svinge utenom kuene.. Heldgvis for oss, har vi egen sjåfør i Mumbai. Vi har fått flere kontakter i India allerede gjennom familebekjente av Iselin :) dette kommer godt med i et fremmed land, da vi får losji og lokal guide. Bare noen dager igjen nå med stress, så begynner eventyret! (og en annen type stress).
Elisabeth
Mumbai er første stopp, og det er vanskelig å forestille seg hvordan det blir. Kulturkræsj fra første stund for blonde, lattè drikkende bærumsjenter. Det er vanskelig å forbrede seg. Skal man f.eks. høre på alle råd? Jeg fikk forklart hvordan man krysser veiene i India: Du går rolig (du skal for all del ikke løpe) over veien slik at bilene rekker å svinge utenom deg. Bare husk at det er din oppgave å svinge utenom kuene.. Heldgvis for oss, har vi egen sjåfør i Mumbai. Vi har fått flere kontakter i India allerede gjennom familebekjente av Iselin :) dette kommer godt med i et fremmed land, da vi får losji og lokal guide. Bare noen dager igjen nå med stress, så begynner eventyret! (og en annen type stress).
Elisabeth
Abonner på:
Innlegg (Atom)
