torsdag 18. mars 2010

KOH TAO

Vi sjekket inn paa et kjempefint femstjerners hotell som laa rett paa stranden og hadde et flott svommebasseng. Men den eneste grunnen til at vi bodde her, var fordi det horte med til dykkekurset. Dermed ble vi losjet inn paa trange rom, med dode kakerlakker og gigantiske salamandere. Bettina og Iselin matte bytte rom, fordi doen var tett og viften var odelagt. Saa femstjerners standarden saa vi lite til. Men vi var her for aa dykke! Og det skulle vi gjore de neste fire dagene. Vi fikk en dansk dykkeinstrukter som het Martina, som tok godt vare paa oss, bade under og over vann. Vi startet dagen med aa hoppe I bassenget og ovde oss paa alt vi skulle kunne under vann. Vi maatte ta en svommetest for aa vise at vi kunne holde oss flytende, og vi maatte flyte I ti minutter, Sigrid ble liggende I tolv minutter ettersom hun var saa konsentrert om aa flyte paa ryggen at hun ikke horte at vi andre var ferdige. Haha. Alle besto og glade som vi var hoppet vi I havet, med masse nye kunnskaper om hvordan vi skulle montere dykkeutstyret og hvordan vi skulle sikkerhets sjekke hverandre (buddy’en vaar). Vi laerte forskjellige haandsignaler som vi skulle bruke til aa kommunisere med under vann. Alt dette ble ogsaa testet I eksamnen vi matte ta paa slutten av dykkerkurset. Her skulle vi kunne svare paa 50 sporsmaal om dykking og kunne regne ut hvor lenge man kan vaere under vann om gangen. Alle besto denne testen ogsaa. Det eneste som gikk galt var oeret+forskjolelsen til Iselin og uhellet til Bettina. Vi var nede paa 14 meter og vi skulle ta av oss dykkermasken. Da det var Bettina sin tur, pustet hun inn igjennom nesen og fikk saltvann ned I lungene. I oyeblikket mistet hun ogsaa pusteregulatoren hun hadde I munnen og tok et dypt drag med saltvann inn av munnen ogsaa. Dermed fikk hun ikke puste, fikk panikk og Martina maatte ta henne med til overflaten mens vi satt igjen skrekkslagne paa bunnen og kunne ikke annet enn aa blasé uforstaaende bobler til hverandre. Saa Iselin fikk selskap I baaten I og med at hun ikke klarte dykket tidligere paa dagen. Hun klarte ikke aa utligne, og dermed fikk hun vann I masken og I og med at hun var forskjoelet og nesen var full av snoerr klarte hun ikke aa fjerne vannet I masken. Ond sirkel det der. Saa Sigrid og Elisabeth satt igjen paa bunn og klarte aa fullfoere alle testene og gjorde seg godt fortjent til dykkerlappen, “open water course”. Men Iselin og Bettina dro ikke helt tomhendte fra det, de mangler kun ett og to dykk og dersom dette gjoeres innen et aar, er dykkerlappen I boks for dem ogsaa J opplevelsene og erfaringene var I hvert fall nye og mange, og det var en helt ny verden under overflaten. Kjempe goey aa se triggerfish og andre fargerike raringer under vann. Dykkeruken var over, og oppholdet paa Koh Tao ble en helt annen opplevelse enn Phi Phi og Krabi. Vi ble ogsaa kjent med mange hyggelige canadiere. Og ja, de vant OL akkurat den uken og var umulige aa snakke til.

KRABI

Vi ankom Krabi I smaa longboats som plukket oss opp midt paa havet. Det var lavvann og fergen vi tok fra Phi Phi kom ikke inn til land paa den tiden av doegnet. Vel fremme ved hostellet bestemte Sigrid og Iselin seg for at de naa ville ha Air-condition, og levde som fine turister paa luksusrom (som selvfoelgelid innebar ekstra kostneder). Bettina og Elisabeth var imidlertidig fornoyde som ordentlig backpakkere, og bodde I en trehytte I skogen (som forsaavidt laa to hytter bortenfor..). Dagen etter dro vi paa dagstur til Railay! En kjempefin oy, bare ti minutter unna med longboats. Her fant vi en hvit strand med grotter og hoye fjell. Det var ogsaa minnesmerke etter tsunamien, med bilder, blomster og minnesord. Hadde vi hatt lenger tid paa Krabi ville vi desidert dratt tilbake hit. Stedet var saa idyllisk og hadde masse tur og klatremuligheter. Paa stranden var det ogsaa longboater som fungerte som kiosker. Her kunne man bestille middag, fruktshake og masse annet godt, og bade mens man ventet. Dagen etter dro vi til Malaysia. 14 timer I en svett van fram og tilbake for aa faa et stempel I passet. Kjempegoy. Paa kvelden avtalte vi aa mote en norsk venninne som var paa vei til Krabi: Kristin. Hun ble med oss og spiste middag og leide seg inn paa samme hostel som oss. Saa dro vi alle sammen videre til Koh Tao paa vestkysten av Thailand, og flere timer I van laa foran oss.

torsdag 11. mars 2010

Phuket og Phi Phi

Phuket

Vi landet i Phuket paa ettermiddagen, og ut av flyvinduet saa vi hvite strender paa rekke og rad, hoeye klipper og smaa oeyer som stakk rett opp av havet. Fra flyplassen i Phuket og til hostellet vaart i Patong var det en times kjoeretur, og da vi endelig kom frem pakket vi kjapt en liten bag og tok en dukkert paa stranden. Deilig aa endelig see havet, og vi ble der til vi virkelig ikke kunne mer pga myggen som dukket opp og solen som gikk ned. Paa kvelden stasjet vi oss opp, og vi gikk for aa spise paa Hard Rock Café. Her var det fullt, dyrt, god mat og guitar-hero konkurranse paa gang. Etterpaa proevde vi oss paa utelivet her, men det var ikke saerlig vellykket. Patong City By Night er virkelig ikke verdt aa se. Ladyboys, skandinavier og eldre engelske menn fylte gatene, og vi satte heller kursen mot hotellet. Dagen etter dro vi til surferparadis-stranden Kata Beach, som var helt fantastisk. En av de beste vi har opplevd saa langt. Passe langgrunt, hvit sand, billige solsenger, massasjemuligheter, deilig og billig lunsj og fruitshaker servert paa solsengen, og helt fantastisk turkist vann – det kan vel ikke bli stort bedre enn det? Vi ble her resten av dagen, og vi fant en koselig thai-restaurant oppe i fjellsiden da kvelden naermet seg. Dagen etter gikk baaten videre til Phi Phi Islands, hvor vi skal vaere i en uke!

Phi Phi
Phi Phi er virkelig paradis paa jord. Phi Phi Don by er en koselig landsby uten motortransport. Baggasje-gutter fra de ulike hotellene moeter deg paa havnen, og hjelper deg med aa frakte baggasjen i baggasjetraller med 3 hjul. Det finnes mange gode restauranter, turistkontorer som hjelper deg med alt du maatte trenge, og de aller fleste kan noen strofer svensk. En del av restaurantene hadde menyen sin paa thai, engelsk og svensk. Saa godt som alle spor etter tsunamien er borte, turistene er tilbake for fullt og imponerende flamme-show preger utelivet paa stranden. Som dere skjoenner, var det veldig mange turister her paa Phi Phi. Oyen har nok mistet en del av sjarmen sin pga det, men vi skjonner hvorfor det er saa mange turister her: Hvite langgrunne strender rundt hele oya, fjellturer for de som maatte oenske det, long-tail-baater som frakter deg rundt omkring for noen hundre baht, veldig god mat, helt fantastiske mennesker og gode shopping-muligheter for de som har plass til det i baggen sin (vi er ikke en av dem..). Utelivet ble en stor suksess, men all musikk stenger kl 1 a.m. paa Phi Phi, pga en skyteepisode et par uker tilbake, men frem til det er det fullt liv i gatene, paa de mange barene og paa utestedene paa stranden. En av dagene meldte vi oss paa One day tour, hvor vi kjoerte baat rundt baade Phi Phi Don (hovedoya) og Phi Phi Leh. Her var vi paa 5 forskjellige strender, blant annet Maya Beach som er kjent fra filmen “The Beach” med DiCaprio, Monkey Beach der Sigrid ble angrepet av en ape (den provde aa dra av henne bikinien), og Bamboo Island (som var det perfekte snorkle-stedet). Vi fikk utdelt snorkel, dykkermaske og svoemmefoetter og lekte oss i vannet i time etter time. Mye goey aa se under overflaten her. En kompis av oss som var her en uke foer oss hadde vaert saa “heldig” aa moete paa en halvannen meter hai da han kom litt bort fra dykkergruppen sin. Det slapp heldigvis vi, men vi var forsiktige med tanke paa kubemaneter som finnes i vannet i Soer-Thailand. En annen dag var vi saa heldige aa finne en “hidden beach”, der vi hadde en kilometer-lang strand saa godt som for oss selv, med sand like fin som paa Maya Beach, men uten den massive mengden av turister som var samlet der. Vi koste oss i skyggen av en palme og spiste lunsj vi hadde smurt med oss fra hotellet. Her paa Phi Phi ser man “Tsunami evacuation route”-skilt, der det er skrevet antall meter til naermeste hoeyde, langs strandlinjen. Disse ble satt opp paa store deler av kysten etter tsunamien som rammet omraadet i 2004. Det er vanskelig aa forestille seg at dette turist-paradiset var et totalt vrak for bare 5 aar siden. Da vi gikk fra havnen og opp til hotellet vaart (ca 10 minutter), kunne vi se rester av murvegger, toaletter og alt som finnes i et hus, ligge slengt i en bakgate. Saa det er tydelig aa se at de ikke har faatt bygget opp alt, selvom det foreloepige arbeidet er beundringsverdig. Hotellet vi bodde paa var et idyllisk backpacker-hostel, og vi klarte aa faa tak i en family bungalow for alle 4, vi hadde til og med et lite fossefall med fisker paa soverommet vaart! Dag nummer tre fant vi forresten ut av vi hadde to bad, i stedet for ett – det var nemlig godt gjemt bak en bambus skyvedoer J
Vi har vaert paa MANGE forskjellige strender, snorklet, spist mye god mat, moett masse hyggelige mennesker, padlet kajak, vaert paa view-point med utsikt til solnedgangen og brukt opp to aftersun hver – i det hele tatt hatt en helt fantastisk uke paa Phi Phi.

mandag 1. mars 2010

Chiang Mai

Chiang Mai er en by nord i Thailand, omringet av fjell og waterfalls. Selve byen har over 300 templer, og diverse markeder og restauranter. Vi har leid scootere og sett byen for oss selv, ogsaa har vi kjoert ut fra byen paa jakt etter nasjonaparker og fossefall. Mye oppover-kjoeringJ Vi har bodd paa BMP Resident, sentralt i byen, som mange andre backpackere og vi moette folk vi traff i Kanschanburi og Ayutthaya. Vi har sett templer (det mest kjente, Wat Phra Singh, hadde en “utsoppet” munk sittende foran i tempelet. Og ja, det var faktisk en levende mann for 5 aar siden..) Det er lite turister her, men nok til at folk forstaar engelsk, og menneskene er som overalt i Thailand gjestfrie og har alltid et STORT smil paa lur. Chiang Mai har vaert en positiv overraskelse, og hit skal vi tilbake til – det er helt sikkert!

Oppholdet vaart i Chiang Mai startet med en to dagers elephant-trekking tour. Det var helt fantastisk aa se saa mye landskap paa to dager. Reisefoelget vaart bestod av oss 4, guiden (som bare tullet og ga oss gale svar, som forsaavidt var veldig goey), og fem 50aaringer fra Slovenia som likte aa synge slovenske folkesanger for oss rundt baalet. De insisterte paa at vi skulle synge en typisk norsk sang for dem, saa vi slo til med “god, gammaldags floke”. Veldig goey, men ble litt for mye synging, saa vi satte oss i bambushytta vaar for aa spille kort. Dette var altsaa en liten landsby ca. en times kjoering, og 3 timer gange fra Chiang Mai. Trekkingturen startet med aa ri paa elefanter i jungelen i en times tid hvor vi ogsaa fikk bytte plass med elefantpasseren og vi fikk sitte paa hodet dens. Det var vanskelig aa styre, i og med at elefanter er ville dyr og e ville gjerne inn i buskene aa spise, men det var veldig morsomt. Derfra gikk vi i ca to timer til en foss hvor vi badet. Veldig deilig med litt avkjoeling etter lang tur i denne varmen. Etter enda en time oppover kom vi til en liten landsby hvor vi skulle tilbringe kvelden og natten. Vi tok en liten tur rundt i landsbyen hvor vi fikk se mange smaa og glade barn som lagde helt fantastiske leker av blader og vi fikk se skolen de loep til hver morgen. Den var koselig og fin for aa vaere langt inne I jungelen, og den hadde personlig preg. Det var tegninger og andre kreasjoner hengt paa veggene og i doeraapningene som barna hadde laget selv. Dagen etter gikk turen tilbake til Chiang Mai, men vi stoppet innom en foss denne dagen ogsaa for avkjoeling. Utrolig utsikt fra toppen, og vi saa utenover rene regnskogen. Vi endte turen med en times rafting paa en smal bambusflaate og det var utrolig morsomt!

Da vi kom tilbake til Chiang Mai moette vi noen amerikanske gutter vi ble kjent med i Kanchanaburi, og vi tilbringte de neste dagene med dem. Spiste mye god mat, sightset rundt om i byen og koste oss veldig. Hvertfall de av oss som ikke hadde trukket visdomstannen sin (operasjonen til Sigrid gikk veldig bra, men hun hadde mye vondt i dagene som fulgte). En av dagene dro vi 3 andre, pluss en en guttene vi moette I Kanchanaburi (han tok Sigrids plass) paa thai-cooking-course, hvor vi kunne velge ut 5 retter hver vi ville lage. Vi oppummerer: green chicken curry, chicken with cashew nuts, thai-style nudler, vaaruller, kyllingsuppe med kokosmelk og sitronblader og fritert banan med iskrem til dessert. Saa mette og fornoeyde har vi ikke vaert paa lenge. Gled dere til vi kommer hjem for aa lage middag J

Vi brukte de neste dagene til aa se mer av Chiang Mai, og vi slappet av ved bassenget paa hostellet, i restuaranten med live-musikk paa kveldene, og vi var paa et annet kurs. Bettina og Iselin var paa 6 timers thai-massasje kurs, mens Sigrid og Elisabeth var paa “Flight with the Gibbons”, som dreide seg om aa slenge seg fra tre til tre (hoeyt over bakken!) i lianer, vi kalte det bare Tarzan-kurs. Begges kurs var spennende og vi laerte masse paa kort tid!
Dagen etter dro vi tidlig med fly til Phuket, og naa gleder vi oss til 4 uker i Soer-Thailand!