KOH TAO

Vi sjekket inn paa et kjempefint femstjerners hotell som laa rett paa stranden og hadde et flott svommebasseng. Men den eneste grunnen til at vi bodde her, var fordi det horte med til dykkekurset. Dermed ble vi losjet inn paa trange rom, med dode kakerlakker og gigantiske salamandere. Bettina og Iselin matte bytte rom, fordi doen var tett og viften var odelagt. Saa femstjerners standarden saa vi lite til. Men vi var her for aa dykke! Og det skulle vi gjore de neste fire dagene. Vi fikk en dansk dykkeinstrukter som het Martina, som tok godt vare paa oss, bade under og over vann. Vi startet dagen med aa hoppe I bassenget og ovde oss paa alt vi skulle kunne under vann. Vi maatte ta en svommetest for aa vise at vi kunne holde oss flytende, og vi maatte flyte I ti minutter, Sigrid ble liggende I tolv minutter ettersom hun var saa konsentrert om aa flyte paa ryggen at hun ikke horte at vi andre var ferdige. Haha. Alle besto og glade som vi var hoppet vi I havet, med masse nye kunnskaper om hvordan vi skulle montere dykkeutstyret og hvordan vi skulle sikkerhets sjekke hverandre (buddy’en vaar). Vi laerte forskjellige haandsignaler som vi skulle bruke til aa kommunisere med under vann. Alt dette ble ogsaa testet I eksamnen vi matte ta paa slutten av dykkerkurset. Her skulle vi kunne svare paa 50 sporsmaal om dykking og kunne regne ut hvor lenge man kan vaere under vann om gangen. Alle besto denne testen ogsaa. Det eneste som gikk galt var oeret+forskjolelsen til Iselin og uhellet til Bettina. Vi var nede paa 14 meter og vi skulle ta av oss dykkermasken. Da det var Bettina sin tur, pustet hun inn igjennom nesen og fikk saltvann ned I lungene. I oyeblikket mistet hun ogsaa pusteregulatoren hun hadde I munnen og tok et dypt drag med saltvann inn av munnen ogsaa. Dermed fikk hun ikke puste, fikk panikk og Martina maatte ta henne med til overflaten mens vi satt igjen skrekkslagne paa bunnen og kunne ikke annet enn aa blasé uforstaaende bobler til hverandre. Saa Iselin fikk selskap I baaten I og med at hun ikke klarte dykket tidligere paa dagen. Hun klarte ikke aa utligne, og dermed fikk hun vann I masken og I og med at hun var forskjoelet og nesen var full av snoerr klarte hun ikke aa fjerne vannet I masken. Ond sirkel det der. Saa Sigrid og Elisabeth satt igjen paa bunn og klarte aa fullfoere alle testene og gjorde seg godt fortjent til dykkerlappen, “open water course”. Men Iselin og Bettina dro ikke helt tomhendte fra det, de mangler kun ett og to dykk og dersom dette gjoeres innen et aar, er dykkerlappen I boks for dem ogsaa J opplevelsene og erfaringene var I hvert fall nye og mange, og det var en helt ny verden under overflaten. Kjempe goey aa se triggerfish og andre fargerike raringer under vann. Dykkeruken var over, og oppholdet paa Koh Tao ble en helt annen opplevelse enn Phi Phi og Krabi. Vi ble ogsaa kjent med mange hyggelige canadiere. Og ja, de vant OL akkurat den uken og var umulige aa snakke til.