Afrika!

Afrika!
Vi ankom Cape Town etter en 20 timers flyreise fra Sydney, og satte kursen mot Kimberly hotell som vi I hui og hast hadde booket online ved mellomlanding I Johannesburg. Her skulle vi tilbringe de kommende nettene foer den etterlengtede safarituren rundt I afrika skulle begynne. Vi hadde ingen forventinger til stedet, det eneste vi visste var at det var billig og sentralt. Klokken var 10 paa kvelden da vi ankom Kimberly med all baggasjen paa ryggen, vi noelte da vi sto utenfor doren. Det var neammelig hoey musikk og lyd fra mange festene mennesker paa innsiden. Var det her vi skulle sove? Hostellets resepsjon viste seg aa vaere en stappfull bar med en rar blanding mennesker, som vi maatte maake oss gjennom og fram til bardisken, for aa sjekke inn. Joda, her skulle vi sove, vi matte bare komme oss inn paa bakrommet, og klatre fire falleferdige trapper foer vi fant rommene vaare. Her var det flere overraskelser. Sigrid og Iselin sitt rom besto av en seng, do, dusj og vask I samme rom, og uten skillevegg. Doen var bokstavelig talt nattbordet. Ingen grunn til aa vaere sjenerte! Men man kan ikke klage, stedet var sentralt, billig, og menyen var god. Neste dag, byttet vi rom og valgte aa bo der de foelgende nettene. I Cape town fikk vi sett Green marked squere, et marked fullt av afrikanske suvernier, og long street som er hoved shopping gaten. Vi tok ogsaa fergen ut til Robben Island, og fikk en guidet tur rundt paa oeyen. Dag tre, sjekket vi ut av Kimberly og dro til Drifters inn, hvor vi skulle moete resten av gruppen. Vi fikk bakoversveis da vi smugtittet paa listen over paameldte. Tilsammen var vi 13 stk som skulle paa tur, 7 var over 45 aar, en norsk jente paa 27, og en finsk jente paa 32. Ikke helt aldersgruppen vi hadde regnet med, vi kunne jo tatt med dere, mamma og pappa. Vi dro ut og spiste middag, og heller ikke guiden Alfred gjorde et godt foersteinntrykk. Han slo ann uforstaaelige toerrvitser, og Sigrid som satt ved siden han, visste ikke helt hvordn hun skulle respondere paa alle rariteter som kom fra sidemann. Men av alle foersteinntrykkene vi hadde, er det vaar kjeare Alfie-boy som har vist seg aa vaere den mest positive overraskelsen. Det finnes aldri et problem for han, og alt vi spoer om, har han enten en loesning paa, eller saa finner han en. Hans personlige motto er ‘hakuna matata’ og om vi spoer om lov til noe, svarer han alltid ‘go for it!’ Han er en bondegutt fra ingenmannsland vest for Johannesburg, med hele 46 innbyggere. Han ser lite afrikansk ut, med sine lysebla oyne, fregner og sine oransje lokker (med en nyklippet Mohawk)! Og en mer kunnskapsrik guide kunne vi neppe faatt. Dere faar hoere mer om Alfie senere..
Dag en, besokte vi en vingaard I Stellenbosch hvor vin og ostesmaking sto paa menyen. Vi som er uerfarene vinsmakere fant dette veldig interessant. Og ivrigheten kan man ikke klage paa. Vi smakte I vei, krysset av paa vinkartet og det endte med at vi kjopte med oss 6 vinflasker som vi koste oss med, videre paa turen. Shiraz, Pinotage og Savingon Blanc var desidert favorittene. Paa veien tilbake til Drifters I Cape Town stoppet vi innom en liten landsby hvor man kunne shoppe litt afrikanske suvernirer, og vi fikk sett et typisk afrikansk bryllupsfoelge lage leven I gaten da de tutende kjoerte forbi. Vi kom tilbake til hotellet, og etter en dusj og litt pynting var vi klare til middag. Resten av gruppen hadde forsaavidt ikke skiftet etter dagens aktiviteter, men som vi alltid sier: heller overpyntet enn underpyntet. Sushi og norsk laks sto paa menyen, og vi koste oss gjennom forett, hovedrett og dessert.
Dag to sto vi opp tidlig og sto klare ved foten av Table Mountain foer kl 9. To timer og mye vann senere var vi paa toppen, tok noen kjappe bilder foer vi maatte skynde oss ned igjen for aa rekke aa vaere nede innen de tre timene vi var gitt, var gaatt. Veldig fin tur med en helt fantastisk utsikt fra toppen. Da vi fant igjen trucken og gruppen vaar paa bunnen, bar turen videre til Cape Point, Afrikas soerligste punkt, og Cape the good hope. Her saa vi turens foerste strutser, dizzier (et stort marsvin som vi kalte det) og baboon-aper. Kjempe soete, men vi kunne ikke ha paa vesker eller synlige kameraer, for da kunne apene rappe de. Paa vei tilbake til sentrum kjoerte vi innom et sted hvor det var masse ville pingviner. Paa kvelden spiste vi paa en lokal akrikansk restaurant, og saa originale som vi er bestilte vi fajitas og quesadilla.
Neste dag kjoerte vi gjennom det kjente vin-stedet Swartland, paa vaar lange ferd oppover vest-kysten. Der spiste vi lunch og saa paa utsikten. Resten av dagen kjoerte vi i trucken, og sent paa kvelden parkerte vi uti ingenmansland, satt opp teltene, Alfie smekret sammen en deilig middag og vi hadde bli-kjent-leker frem til vi fant teltet vaart og sovnet. Dagen etter krysset vi grensen til Namibia, og fant en camp langs Orange River, som deler de to landene. Her skulle vi la trucken staa I et doegn, mens vi skulle gardere oss to og to I hver vaar kano, pakke 3 vannfaste boetter per kano, og legge ut paa en 3 timers padletur nedover elven. To av kanoene veltet midt uti elven, men lette som vi er floyt vi som bare det, selv etter en 180 graders vending nedover strommen og endte opp med bakenden foran. Det var en helt fantastisk padletur, og vi sang firstemte loevenes konge sanger nedover elven. Vi fant oss en koselig stranddyne hvor vi skulle sove under aapen himmel. Alfred lagde en kjempegod gryterett og paa kvelden fikk vi feiret bursdagen til Teresa, et av gruppemedlemmene fra Australia. Vi sovnet under klar stjernehimmel og trengte ikke noen lommelykt for maanen lyste opp hele omraadet. Neste morgen vaaknet vi av frokostforberedelsene lenge foer solen hadde vist seg frem over fjellene. Vi padlet oss tilbake til basecampen hvor vi slappet av og koste oss ved bassengkanten med resten av gruppen. Nok en natt fikk vi sove under stjernehimmelen og tidlig neste morgen TOK vi trucken og kjoerte til Fish river Canyon, som er den nest stoerste av sitt slag I verden, etter Grand Canyon. Kjempe fin utsikt og fin tur opp paa toppen. Vi spiste en fantastisk god pasta-lunch som Alfred hadde forberedt mens vi gikk paa tur. Foran oss ventet en lang kjoeretur og vi kom tilslutt frem til campstedet vaart de neste 3 nettene, langt inne I den Namibiske oerkenen. Campstedet laa innenfor det private game-omraadet til Drifters, der vi senere skulle paa safari. Denne campen var fantastisk, der den var plassert mellom fjell og roede sandyner.
Neste morgen sto vi opp og gikk paa tur til soloppgangen og fikk se mange smaadyr og ogsaa en giftig slange og vi “spilte paa fjell”. Vi kastet smaastein mot de store steiblokkene som dannet ‘fjellet” og da smaasteinen falt nedover lagde det lyd pga det hoeye nivaet av jern inne I steinen. Resten av dagen slappet vi av paa campet og brukte tiden paa aa bli bedre kjent med medlemmene. Paa kvelden lurte vi Robert, mannen til Terasa, for han hadde en smule problemer med aa se forskjell paa oss 4. Saa vi trappet opp I tights, hvit topp og likt haarbaand og ba han fortelle oss hvem som var hvem. Kjempegoey, han hadde ikke peiling. Mike derimot, vennen til Terasa og Robert hoerte forskjell paa oss ved bare aa hoere oss prate. Da ble det enda morsommere. Etter denne leken fulgte han imidlertidig bedre med, og paa slutten av turen kunne han si hvem som hadde hvilket teppe, sko, haarbaand og gensere J Senere paa kvelden fikk vi regn (I oerkenen!), men heldige som vi var hadde vi satt opp teltet vaart og hold toss relativt toerre. “Morgenen” etter, kl 4 paa natten, sto vi opp, drakk en kopp kakao og kjoerte trucken I 3 timer og endte opp ved foten av foerste sanddyne I Sussovlei-desert. Her skulle vi bokstavelig talt gaa paa tur I oerkenen. 9 sandyner, og ende opp paa Big Mama og deretter gaa ned igjen og finne trucken. Vi hadde flaks med at det var overskyet, drakk en liter vann hver og gikk barbeint de neste to timene. Det var en helt fantastisk opplevelse, a foele sanden forsvinne under foettene vaares og bokstavelig talt maatte ta loepefart og virkelig slite for a klare aa kave seg til toppen av hver av sanddynene. Vi var utslitt da vi kom til Big Mama og satt oss paa toppen og saa tilbake paa fotsporene vaare. Vi kjoerte tilbake til campen og slappet av et par timer foer vi skulle kjoere en game-drive rundt om paa omraadet. Det var mange smaadyr og kryp aa se, soete rever og masse springbok (en type antilope). Og ikke minst fugler da, som var hovedfokuset til de 3 tyskerne paa turen vaar.
Neste morgen pakket vi ned teltene og sakene vaare og kjoerte til Swakopmund, en moderne relativt stor by mellom hav og oerken. Her skulle vi sove I seng I to netter! Da vi kom fortalte daglig leder av hostellet oss at samme morgen hadde ALT blitt dekket av sand, pga en sandstorm, og at hun hadde gjort saa godt hun kunne for aa rydde det opp. Sandstorm! Paa kvelden dro vi ut aa spiste noen gigant-porsjoner av pizza og pasta. Over halvparten var igjen, som var kjempegodt til lunch neste dag! Tror vi toemte restuaranten for doggy-bagger den kvelden! Etter middagen dro Alfred, Ann-Elin (hun norske paa 27) og vi 4 til en lokal bar for aa spille biljard. Det ble relativt sent, og vi hadde det relativt goey. Timingingen var muligens litt daarlig, I og med at foerste ting paa listen dagen etter var fallskjermhopping og quadbiking I orkenen.. Men vi kom oss opp, spiste god egg og bacon frokost (Bettina var allerede paa quadbiking, I og med at hun skulle gjoere det og vi 3 andre skulle hoppe I fallskjerm). Hun var heldigvis tilbake foer vi skulle dra, saa hun fikk vaert med aa se paa. Fallskjermhopping er helt sykt. Vi kom til et skur med alluminiums-tak uten doerer og flyet sto klart utenfor. Saa ut som et modellfly, med propeller og cockpit og 4 passasjerer (I “bagasjerommet”) I samme rom. Fascinerende. Vi tok paa oss dressene, selene og moette de vi skulle hoppe med. Kjempemorsomme gutter/menn som slo ann spoeker som fikk bort den verste nervoesiteten. Iselin og Ann-Elin skulle hoppe foerst, og de andre ble igjen paa bakken fordi det ikke var plass I flyet.. 25 minutters flytur og 10 000 feet senere var flyet paa plass der vi skulle hoppe, vi hektet oss sammen og ut bar det. Etter 35 sekunder og tidenes adrenalinkick utloeste fallskjermen seg og vi svevde over Namibiansk oerken og hav I 4-5 minutter foer vi landet trygt paa bakken med bena foerst. Herlig!! Turens beste opplevelse saalangt! Dette ville vi gjoere paa nytt og nytt. Saa var det Sigrid og Elisabeth sin tur, gira som de var satt de seg paa det komfortable flygulvet og oppover bar det. De landet trygt de ogsaa, og vi var alle enige om at dette ville vi gjoere igjen, men neste gang skulle vi ikke dra ut dagen I forkant! Vi dro tilbake til hostellet og saa paa resultatet av hoppingen, som vi hadde paa film! Bettina sin quadbiking, som gaar ut paa aa kjoere en firhjuling opp og ned sandynene sammen med en guide, hadde ogsaa vaert fantastisk. Saa vi var alle fornoyde med dagens aktiviteter. Paa kvelden tok vi nok en tur til samme bar og spilte biljard. Vi tok kvelden tidligere enn dagen I forkant og fant sengene vaare.
Paa vei til neste campsted I Spitskop stoppet vi paa seal colony of Cape Cross. Det var heeeelt sykt! Vi har aldri sett saa mange dyr paa en gang. Det var seler overalt! De kravlet opp paa hverandre og sloss med hverandre. Det er verdens stoerste selkoloni med 35000 seler og helt utrolig aa se paa. De hadde et veldig fint omraade med vann, sand og steiner om hverandre, men ut I fra lydene de lagde hoertes det ut som om de hadde det veldig vondt. De hylte og skrek, men dette er visst selers maate aa kommunisere paa. Resten av dagen brukte vi paa aa kjoere hele veien til Spitskop. Vi satte opp campen paa et kjempe fint sted omringet av fjell som var saa velplassert at det nesten saa fake ut. Paa kvelden fikk vi besoek av lokalfolk fra stedet som danset og sang for oss, og etter forespoersel fra gruppen fikk vi fremfoert den norske versjonen av “In the jungle”. Veldig soete folk!
Dagen etter dro vi videre igjen. Naa til Brandberg hvor vi tilbrakte mesteparten av dagen paa gressplenen ved bassenget og spilte kort. Kl. Halv 4 skulle vi tilbake til gruppen for aa dra aa se paa bushman utgravinger og “white lady”(helleristninger). Vi hadde bare Elisabeth sin 10$ klokke fra Singapore aa foelge, og vi fikk alle bakoversveis da vi kom tilbake til campen og det viste seg at de andre hadde dratt for en halv time siden. Klokken til Elisabeth gikk nemlig en halvtime for sent! Saa dette fikk ikke vi med oss, vi fikk derimot en deilig og avslappet ettermiddag ved bassenget. Da fikk vi tid til aa oeve inn en 4 stemt Afrikansk sang som Sigrid og Elisabeth laerte paa videregaaende. Dette fremfoerte vi for de andre paa kvelden. Nok en underholdning fra “the girls” (som var kallenavnet vaart I loepet av turen).
Neste stopp var Etosha nasjonalpark hvor vi skulle se mange ville dyr. Der saa vi zebraer, rever, giraffer, gnuger og stork. Paa veien til campen oplevde vi noe interessant. 5 meter utenfor veien saa vi en elefant, som vi stoppet for og tok bilder. Alfred ville imidlertidig kjoere videre, for aa ikke irritere den unge hann-elefanten. Foer han rakk dette, hadde elefanten gaatt ut I veien og det sto naa en ca 15 aar gammel elefant 5-6 meter unna trucken. Alfred stoppet motoren og skrek “shut up!”. Hele bussen ble stille. Sigrid, Iselin og Alfred satt I forsetet og vi spurte han forsiktig om dette var en farlig situasjon og om elefanten var I stand til aa drepe oss. “Yes, he’s got about 10 000 muscles in his trunk only, he can kick in the front window without a problem if he wants to”. Herregud, saa redde vi var. Elefanten var kjempesinna fordi vi befant oss paa hans omraade, tutet med snabelen og viftet med oerene. Vi provde a kjoere mot den, men det ble bare verre og det endte med at vi maatte snu og kjoere en times tid omvei. Vi kjoerte den veien vi kom fra, og den var det sannelig en annen elefant! Saa vi stoppet trucken ca 100 meter unna, og ventet til elefanten hadde passert oss. En saa svaer elefant RETT utenfor trucken skremte oss alle, men samtidig var det en helt sinnsykt kul opplevelse. Hvem har vel opplevd det? Campen for denne natten befant seg ved et opplyst vannhull hvor vi tilbrakte kvelden og fikk se loever, giraffer og neshorn paa avstand. Doedskult!
Denne dagen skulle vi egentlig campe langs Okavango River, men paa grunn av oversvoemmelse maatte vi improvisere og finne et annet overnattingssted. Vi ble alle enige, og det endte med at vi dro direkte til Botswana og inn i jungelen. Det var en forskningspark og vi ble bedt om aa vaere stille fordi de andre besoekende tilbrakte natten der for aa forske paa dyrelyder og observere omgivelsene. Morgenen etter sto vi opp tidlig for aa se etter flodhester, noe som var ganske mislykket fordi vi ikke saa noen. Vi saa derimot mange aper I traerne over og rundt oss. Herfra dro vi videre til Maun, en av drifters egne camper. Her spilte vi volleyball, tok I bruk baren og hadde en koselig kveld med eierne av baren. Vi fikk smake paa en afrikansk drink, Amarula.
Neste dag pakket vi lillesekken for aa dra paa overnattingstur paa en halvoey. Vi byttet truck for denne turen, og bilen vi naa var I kunne kjoere I roeft terreng! Paa vei til der kano-turen skulle begynne kjoerte vi rett over mengder med vann, rester av oversvommelsen som hadde rammet omraadet. Vi hadde vann helt opp til de aapne vinduene, og det kom vann inn I bussen. Humpete og morsom tur. Etter en times tid kom vi frem til lunchstedet, og etter vi spiste garderte vi oss to og to i utskjerte tre-kanoer og skulle bli padlet nedover en smal elv, full av hoyt siv og fine blomster. Vi saa et par kjempefine fargerike frosker og mye fugler. Elven hadde baade krokodiller og flodhester, men vi saa ingen, heldigvis I og med at vi satt ca 10 cm over vannivaaet. Helt fantastisk opplevelse. Plutselig var vi fremme og her hadde en lokal gutt satt opp teltene og middagen var nesten klar. Dette var luksus! Kati fra Finland hadde bursdag denne dagen, og vi fikk servert pasta carbonara og sang bursdagsangen baade paa norsk og engelsk. Samme morgen vekket vi henne opp med bursdagssang I teltet, og hun fikk et kjede av oss. Etter aa ha hoert flodhest-lyder hele kvelden og natten, var flodhest-safarien morgenen etter ekstra spennende og mer vellykket. Vi saa masse flodhester og en krokodille! Kjempesoete med smaa oerer og oeyne over vannet og resten av den 1-1,5 tonns kroppen under vann. Vi saa de dominante mann-flodhestenes omraade, som er markert ved at flodhesten baesjer ned traerne paa “hippo-highway” som skiller omraadet fra det ved siden av. Fascinerende. Vi saa ogsaa masse fotspor, de er svaere! Vi saa naturlige marihuana-planter og tusen aar gamle traer som hadde skader etter at elefantene hadde “kloedd/skrapet av gjoermen de hadde paa kroppen” paa traerne. Vi fant veien tilbake til campen, gjennom meter-hoyt gress og elefantfotspor. Vi kjoerte bussen tilbake til Maun Drifters camp, hvor vi byttet tilbake til den gode gamle trucken, foer vi kjoerte til neste camp som var I Nata! Her kom vi frem etter solnedgang, hoppet I dusjen og gikk ut for aa spise paa en lokal restaurant! Vi delte en deilig flaske roedvin og spiste lamb shops og spare-ribs! Kjempegodt.
Paa vei til Zimbabwe og Victoria Falls, dro vi innom Chobe nasjonalpark. Her kjoerte vi en game-drive med en lokal guide der vi saa flodhester, masse antiloper, krokodiller, vortesvin og storker! Kjempe fin tur, men var litt bitre da guiden fortalte at samme morgen hadde det vaert leoard der. Det ville jo vi ogsaa se! Vi kjoerte over grensen til Zimbabwe, som var overraskende lett, inntil vi ble stoppet rett over grensen av en politimann som ville ha en sandwich og en flaske vann, saa vi ga han det for aa faa kjoere videre. Her endret landskapet seg. Mange flere mennesker og fattigdom, I motsetning til baade Soer-Afrika, Namibia og Botswana hvor det stort sett var bare landskap og dyr! Vi kom frem til hostellet I Victoria Falls, der vi skulle tilbringe de to neste nettene I en seng. Paa kvelden fikk vi underholdning av en lokal musikk-gruppe, 3 jenter og 3 gutter hvor han ene spilte trommer. De var kjempeflinke, baade til aa synge og danse, og vi ble en etter en invitert opp til en dans. Vi foelte oss imidlertidig relativt dumme der vi sto ved siden av de rytmiske kroppene som beveget seg helt sinnsykt fort og kontrollert. Vi kjoepte cd’en deres, saa vi kan hoere paa dem igjen naar vi kommer hjem! Etterpaa faareslo Alfred at vi skulle lage t-skjorter fra turen, og den kvelden planla hele gruppen hvordan de skulle se ut. Resultatet to dager etterpaa ble overraskende bra! Vi hadde ogsaa bestemt oss for hva vi skulle gjoere dagen etter, I og med at denne dagen var opp til den enkelte aa planlegge. Det endte med at Sigrid, Elisabeth, Ann-Elin og Iselin gjorde “Gorge Swing” over Victoria Falls. Dette er som bungy-jumping, bare at den svinger fra side til side I stedet for opp og ned (som visstnok skal vaere bedre for nakken). 70 meters fritt fall nedover en oversvoemt Victoria Falls er ikke hverdagskost for aa si det saann. Vi ankom en tre-hytte ved tuppen av et stu, der vi fikk montert utstyret og vi ruslet ned til plattformen der vi skulle hoppe fra. Det var helt sykt. Paa en maate verre en fallskjerm, I og med at man her ser hvor “naerme” bakken er, og du faktisk maa ta skrittet og hoppe selv. Robert fra Australia hadde kjoept “full day adrenalin”-kort, men han var likevel den mest nervoese av oss! Helt sinnsyk opplevelse, 70 meter er langt aa falle naar du kun henger I et tau. Dette var turens andre syyyke adrenalin-kick! Bettina hadde bestemt seg for aa vaere med paa sunset-cruise, der alkohol, snacks og flodhest-titting var inkludert. Senere paa kvelden moettes vi alle 5 og resten av gruppen paa en afrikansk fullstappet restaurant, hvor musikk, dans og buffet var paa menyen. Utenfor lokalet derimot var det en trampoline, hvor Bettina hadde et uhell. Hun hoppet, spratt fremover og traff kanten av trampolinen med leppen hennes. Alfred og Mike gjorde alt de kunne for aa rense og fikse, men vi innsaa snart at kuttet var for dypt og at vi maatte en tur paa et privat sykehus. I Zimbabwe! Her fikk hun 3 sting, satt paa et plasterlapp og ble tatt med tilbake til restauranten hvor middag og underholdningen var I fulle sving. Hun klarte derimot ikke aa spise det helt store, saa det endte med at Iselin hadde en buffet, og hun snek unna en gaffel her og der. Saa hun fikk I alle fall litt mat I paasan J
Neste morgen pakket vi ut av rommene og dro til Victoria Falls, et av verdens 7 underverker. Problemet derimot, var at det ikke hadde vaert saa mye mengder med vann I elven paa over 50 aar, og at man derfor ikke saa stort annet et vann-skyene som dekket omraadet. Vi ble soekk vaate, bra vi ikke hadde tatt med Elisabeth sitt kamera! Vi saa imidlertidig omrisset av den store fossen og ogsaa flere av de smaa, men opplevelsen av aa ha sett Victoria Falls var ikke helt der. Gratis dusj I alle fall! Dette maa vi tilbake aa se en annen gang. Vi gikk ut igjen av parken, skiftet klaer og plasteret til Bettina, og kjoerte videre til neste destinasjon.
Campen laa litt utenfor Hwange, og er kjent for aa ha et av Afrikas beste dyreomgivelser. Vi satt opp teltene, som alltid er det foerste vi gjoer naar vi kommer til et sted, spiste lunch og slappet av litt paa campen, foer vi ble hentet av en lokal guide som skulle kjoere oss paa en game drive inn I solnedgangen. Bilen vi skulle kjoere var en aapen jeep og vi bega oss ut paa den humpete sandveien. Vi saa flere giraffer, kom helt innpaa (alt for naerme spoer du oss) 4 voksne elefanter, vortesvin og masse buffaloer (saa naa manglet bare leopard for “the big 5”. Vi hadde nok en skummel opplevelse med en elefant, da guiden lyste opp skogen etter solnedang og traff en baby-elefant med lyset. Det vi antok var moren begynte aa loepe mot bilen fra inne I skogen, og vi kom oss kjapt av gaardet, saa den voksne elefanten stopet opp. Vi hadde flaks, en elefant kan loepe I 45 km/t, og den humpete veien tillater ikke bilen aa kjoere saa kjapt. Vi kjoerte litt videre og plutselig “datt” det hundrevis av bavianer ned fra traerne paa begge sider av veien. Helt utrolig at saa mange aper kan vaere I et tre! Kjempe morsomt aa se. Vi dro tilbake paa campen, spiste middag og satt litt rundt baalet og saa paa det opplyste vannhullet nedenfor camingplassen. Samme natt vaaknet vi (alle utenom Iselin som alltid sover som en stein) av lyder vi trodde var elefanter som sloss. Det viste seg at det var to hann-loever som sloss nede ved vannhullet. Det var kun noen faa paa gruppen som fikk se de, noen bare et glimp av dem I det de loep av gaardet, men tenk aa bli vekket midt paa natten av loevekrangel! Det var en artig opplevelse.
Neste dag kjoerte vi soerover, gjennom Bulaway som er Zimbabwes nest stoerste by der vi kjoepte paafyll av vann, soft drinks og godteri. Etter et par times kjoeretur videre soerover kom vi til vaarnest siste camingsted. Vi spiste en kjapp lunch og dro paa neshorn-safari! Utenfor parken sto det er skilt som sa at dersom du saa mistenkelig ut (at du ville skade neshornene) ville du blitt skutt paa stedet. Zimbabwe har lenge hatt problemer med folk som dreper neshorn og selger horn og alt som er paa svarteboersen for mange hundre tusen USD. Siden I fjor har mengden neshorn I Zimbabwe blitt halvvert nettopp pga dette, og regjeringen har naa satt inn toeffe tak for a forhindre dette. I en aapen truck med et sete foran paa panseret humpet vi gjennom Matabo nasjonalpark der de har over halvparten av verdens sorte neshorn (230 av 450). Vi saa foerst to neshorn, vi gikk ut av bilen og naermere for “aa faa et bra bilde”. Disse trakk seg imidlertidig unna, saa vi gjorde det samme for aa ikke irritere dem. Vi kjoerte videre paa neshorn-safari, og da vi var kommet til et viewpoint, ba guiden oss gaa ut av bilen og foelge etter han inn I busken. Vi skulle lete etter favoritt-neshornet hans; et 47 aar gammelt hann-neshorn med et 94 cm langt horn! Og dette krypet skulle vi lete etter til fots! For en syk ide! Plutselig stoppet guiden og sa “woow, there’s my boy”, og der var han sannelig. I et gjoermehull og koste seg I solsteken. Guiden mente det var trygt aa gaa naermere, og det endte med at vi sto ca 8 meter unna prakteksempelet. Det var sykt. Saa naerme et saa svaert neshorn. Vi satt paa huk og beundret han, da han plutselig reiste seg opp og det var “time to go”. Wow, vi var litt redde der vi listet oss avgaarde. Ingenting annet klarte aa overgaa dette paa safarien, saa vi fant veien tilbake til campet, spiste en fantastisk middag som alltid og tok kvelden. For en dag!
De to neste dagene brukte vi paa aa komme oss til Johannesburg, med et stopp paa nok en campingplass. Dagen vi ankom I Johannesburg var det 17 mai, og dette feiret vi ved aa vekke resten av gruppen med kaserolle-spilling og norske 17 mai sanger! Vi klarte aa slepe dem opp og nesten alle (utenom “fugletitteren” fra tyskland) var med paa 17 mai lekene vi arrangerte for dem. Vi hadde malt det norske flagget paa kinnene vaare og laget flagg ut av en pinne, reisedokumeter og gaffateip. Vi arrangerte potetloep (men hadde ikke poteter, saa vi brukte tomater), hinderloype og henteleken. Alle var engasjerte og de synes det var morsomt aa se en del av vaar tradisjon! Paa veien til Johannesburg stoppet vi paa mange bensinstasjoner og butikker saa vi kunne kjoepe is og brus. Vi stoppet ogsaa paa et kjoepesenter der vi kjoepte en gave til Alfred som han skulle faa senere paa kvelden. Vi kjoepte en hodelykt (for det hadde han ikke og det er bud 1 naar man bor I telt), sjokolade, et morsomt kort som han hadde snakket om I flere uker og en penn (han hadde aldri en tilgjengelig). Vi puttet ogsaa oppi en bok flere av oss har lest, og sist men ikke minst; vi skrev en sang til han som vi fremfoerte paa kvelden og som han ogsaa fikk I boksen sin! Han ble veldig roert J vi kom frem til Drifters I Johannesburg og oevde inn siste delen av sangen (som vi hadde skrevet paa bussen samme dag ) og fikk fremfoert denne foer Janet skulle dra til flyplassen. Det ble veldig vellykket, alle lo og synes sangen var veldig bra. Etterpaa spiste vi middag, slo til med en lasagne den siste dagen paa ferie og feiret nasjonaldagen som bare vi kan! Turen var offisielt over og naa sitter vi paa flyet paa vei hjem og skriver siste del av bloggen. Kjempetrist aa skulle dra hjem naa, Elisabeth har forlatt oss til fordel for England og vi lander paa Gardermoen om halvannen time!
Vi har hatt en helt fantastisk tur, ogsaa I Afrika, og haaper dere som har lest bloggen har satt pris paa det vi har skrevet. Dette innlegget har blitt veldig langt, men det er bare fordi vi har oplevd helt sykt mye og kost livet av oss J turen kunne ikke blitt bedre, vi er alle kjempeglade for at vi dro paa denne lange turen og fikk sjansen til aa se saa mange hjoerner av verden. Takk for en fantastisk herlig tur jenter!
The end