Fiji!

Plutselig var vi bare tre paa vei til Fiji, et sted det viste seg vi visste lite om paa forhaand. Men er det et sted og en kultur det er lett aa leare seg aa like saa maa det vaare paa Fiji. Det skjoente vi da vi ble moett av sang og gitarspill fra menn I hawaiiskjorter, skjoert og blomster bak oeret, I det vi kom ut av flyet. Vi var alikevel litt skeptiske til vearet, ettersom det var meldt regn I ti dager fremover. Men I lopet av de to ukene vi var paa Fiji fikk vi regn bare en dag, og to kvelder/netter. Det gjelder bare aa Ikke ta sorgene paa forskudd! Vi bodde foerst en uke paa hovedoya, hvor vi kom oss fram ved hjelp av lokale busser og leide scootere. Det var faa turiseter her, og det var deilig aa foele paa det aa veare I et land saa ulikt Norge igjen. Aa kjoere scooter rundt om paa Fiji maa vaeare det herligste stedet aa nettopp gjoere dette, absolutt vaer eneste person vi kjoerte forbi veivet energisk med armene og ropte BULA! Og kjoerte vi gjennom landsbyer var det vanskelig aa ikke smile fra oere til oere med slike velkomster! Nautren var herlig, og brisen behagelig kjoelende. Vi tok oss inn paa Vakaviti, et forlatt lite gjestehus hvor vi fikk egen bungalow, bad og kjoekken. Vi bodde ogsaa to netter paa Beach house, et litt mer luksierioest hostel, hvor vi ogsaa red paa hester langs stranden og saa vidt opp I fjellet. Vi dro tilbake til Nadi siste natten, foer vi skulle ut paa ‘The Ultimate Lei’ som var en syv dagers oy-hopping vi hadde booket fra Sydney. Med reggae musikk og flere blomstrekledde Bula-menn klatret vi opp I fergen som skulle kjoere oss I fire timer til oyen vi skulle sove paa foerste natten. Himmelen var knall blaa, og fergen var fullstappet med mange nye mennesker aa bli kjent med. Men en ting er sikkert, paa Fiji er gjennomsnittsalderen paa turister under 30 aar!
‘Sunrise Resort’ var det foerste stedet vi skulle sove paa, og Terry, en god og rund morsfigur moette oss med disse ordene: ‘Welcome home!’ Terry var akkurat saa omsorgsfull som hun fremsto ved dette foerste moetet. I tilegg hadde hun en grov humor og en hjertelig latter som runget I veggene. Hun hadde to smaa nydelige barn, som kun for noen uker siden hadde fatt kraftige brannskader av kokende vann. Det er lite med leger og sykepleiere paa Fiji- oeyene (man maa til hovedoyen), og den lille jenta hadde fortsatt problemer medd aa gaa ordenlig av skaden hun hadde faatt paa insiden av laaret. Lillebroren hadde et stygt saar paa foten, som vi renset og bandasjerte. Vi la igjen halveparten av foerstehjelpskrinet, og forklarte Terry at det var viktig hun renset og byttet bandasjen. Det var ikke stort annet aa gjoere, enn aa proeve aa faa jenta til aa smile. Vi gav henne ballonger, en skrivebok og en penn fra India, noe hun tok imot med stor begeistring. Husene paa Sunrise var beskjedne, men menneskene og omgvielsene er ubeskrivelig. Vi gikk tvers gjennom oyen for aa komme til den fineste stranden. Her var stranden helt hvit, havet helt gjennomsiktig groent, og fiskene I alle regnbuens farger. Vi ble kjent med flere koselige folk, som vi ble reisende sammen med paa Fiji. Etter to netter paa Sunrise, var det 20 aarsdagen til Bettina! Ettersom vi sov paa sovesal, advarte vi de andre om at de ville bli vekket med bursdagsang tidlig dagen etter. Sigrid og Elisabeth maatte staa opp tidlig, for aa soerge for at Bettina ikke sto opp foerst (som hun pleier). Klokken syv snek de seg bort til kjoekkenet og fikk kokken til aa koke en kopp te. De samlet sammen all kjeksen de hadde kjoept og la det utvover paa fat. De hadde pakket inn syv smaa gaver, og la en av de paa fatet (de andre skulle hun faa spredt utover dagen, naar hun minst ventet det). I tilegg fikk de kjoept en hatt laget av bambusblader, og pyntet den med rosa blomster. Det skulle veare bursdagskronen. Mannen til Terry insisterte paa aa vaere med aa synge bursdagssang. Han fikk ogsaa med seg to danske gutter, som vi ikke kjente (enda), til aa vaere med paa sangen. Saa paa rekke og rad gikk de fem inn paa sovesalen med dundrende bursdagssang, og vekket Bettina som laa som en prinsesse under myggnettingen. Det ble den foerste av til sammen 8 bursdagssanger, paa fem forskjellige spraak; norsk, engelsk, fijiansk, fransk og dansk. Etter frokost tok vi baaten til andre siden av oyen, og tilbrakte formiddagen paa en hvit strand. Etterpaa dro vi videre til et nytt sted; Korovu, og vinket hade til Terry og familien. Korovu var mye stoerre, og hadde mange flere gjester. Det ble ordentlig bursdagsfeiring med selskapskonkurranse som Bettina vant! Det ble ogsaa tid til dans og kokkosnotthakking. Vi stupte troette I seng, og var klart for aa late oss mer paa stranden dagen etter. Vi moette ogsaa igjen Maikee og Sue, som vi foerst hadde mott paa Sunrise. To kjempesoete jenter, Maikee paa 18 fra Nederland, og Sue pa 27 aar fra Irland. De hadde moett hverandre I Australia og reist med hverandre etter det. Vi reiste videre til Kuata hvor vi skulle tilbringe to nye netter. Vi fikk en egen bungalow, til vaar store begeistring, og her moette vi ogsaa igjen de danske guttene: Christian, Christian, Christian og Nokkvi. Forvirrinende nok at de het det samme, vi hadde ogsaa vanskeligheter med aa forstaa hverandre, og det endte med at vi provede aa snakke dansk saa lenge vi var sammen med dem. Vi laerte flere danske ord, ettersom det eneste vi kunne fra foer av var: kartoffel, keuvert, og haletusse. Paa kuata spilte vi masse volleyball, badet, solte oss I hengekoyene, padlet kano, jaget kakelakker ut av Bungalowen vaar, besokte en lokal landsby og fikk vaere med paa en gudstjeneste der. I tillegg snorklet Bettina med Hai, mens Sigrid og Elisabeth dykket og matet hai. Siste Natten skulle vi tilbringe paa Beachcomber resort, som var en bitteliten oey, helt soer. Selv om oyen var liten, var selve resorted stort, med stor spisesal, med liveband, bilijardbord og et fantastisk koldtbord! Dagen etter dykket Sigrid og Elisabeth ned til et sunket skip. En utrolig spennede og skummel opplevelse der vi fikk utdelt hver vaar lommelykt til aa lyse opp skipet med. Skipet var nede paa ca 18 meters dyp, og vi dykket ned I korridorer og sprukne gulv. Vi gjorde store oyne og kunne ikke annet enn aa klamre oss til lommelyktene og hverandre. For en opplevelse!
Samme dag dro vi tilbake til hovedoya, og spiste avskjedsmiddag med Sue og Maikee. Plutselig kom regnet, og det hoeljet ned da vi lop tilbake til hostellet vaert. Da var Fijioppholdet over, og snart skulle et nytt kontinent utforskers. Foerst skulle vi bare et doegn innom Sydney, og plukke opp Iselin paa veien. Fiji var helt fantastisk, dette er noe av det naermeste man kommer Paradis!